<strong>VANT MOT NORGE:</strong> Mariya (26) kom til Norge som 16 år gammel flyktning. Sønnen hennes ble adoptert bort til fosterforelsre. Foto: Sondre Transeth
VANT MOT NORGE: Mariya (26) kom til Norge som 16 år gammel flyktning. Sønnen hennes ble adoptert bort til fosterforelsre. Foto: Sondre Transeth Vis mer

Vant mot Norge i EMD

Nå vil hun se sønnen sin

Mariya (26) var bare 16 år da hun kom til Norge med babyen sin som flyktning. Sønnen ble tvangsadoptert bort til kristne.

Publisert

- Jeg ble så glad da jeg fikk denne dommen. Jeg har ventet på dette siden 2016. Det var sist gang jeg så sønnen min. Nå er mitt mål å få i gang samvær med ham, sier Mariya (26) til Dagbladet.

Etter dagens enstemmige seier mot Norge i Strasbourg vil den somaliske kvinnen nå gå for gjenopptakelse av tvangsadopsjonen som har hindret henne å se sønnen siden 2016.

Mariya har vært bosatt i Norge siden hun kom som flyktning i begynnelsen av 2010 med sin lille baby.

Tvangsadopsjon

Barnet ble først fosterhjemsplassert, deretter tvangsadoptert bort til fosterforeldrene.

EMD slår nå fast at inngrepene representerer en krenkelse av moras menneskerettigheter, og at tvangsadopsjonen i denne saken etter EMDs syn er et brudd på EMK.

- I lys av inngrepets alvorlighetsgrad, finner ikke domstolen at myndighetene, i beslutningsprosessen som ledet til fratakelse av foreldreansvar og adopsjon, tok nok høyde for klagerens syn og interesser, skriver EMD.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 34 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

Kvinnen, som er muslim, motsatte seg sterkt at gutten hennes ble plassert i og seinere adoptert av en familie som tilhører et kristent trossamfunn.

BARNEVERN: Statsminister Erna Solberg uttaler seg om de nye barnevernsdommene. Video: NTB Scanpix. Vis mer

Nå håper Mariya å få gjenopptatt tvangsadopsjonen i det norske rettssystemet, slik at hun igjen kan lære sønnen å kjenne gjennom samvær.

- Det er en mulighet jeg har fått nå, og det er min siste mulighet, sier 26-åringen.

- Strålende

Hennes advokat Anna Lutina sier de nå vil se på hvilke muligheter de har for å få til en gjenopptakelse av tvangsadopsjonssaken i Norge.

- Det er helt strålende med en enstemmig dom i Strasbourg. Det er en stor seier for min klient, og vi vil selvfølgelig nå jobbe for at hun skal få se sønnen sin. Hennes første ord til meg etter at hun fikk vite utfallet i EMD var "når skal jeg få se ham", sier Lutina.

Domstolen i den franske byen har siden desember 2015 tatt hele 35 norske saker innenfor dette fagfeltet til behandling.

Med dagens to ferske dommer er i alt sju norske barnevernssaker avgjort i EMD så langt.

Norge er dømt i fem og frikjent i to.

Null samvær

Den andre av dagens dommer fra Strasbourg omhandler en polsk statsborger i 40-åra bosatt i Norge.

I 2012 ble den tre år gamle sønnen hennes plassert i fosterhjem. Mora ble nektet samvær, og gutten ble plassert på hemmelig adresse.

EMD har nå vurdert at tiltakene innebar en krenkelse av barnemoras rettigheter.

Professor og dekan ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen, Karl Harald Søvig, er ekspert på EMK artikkel 8-saker, som omhandler retten til familieliv.

- All grunn til å reflektere

- EMD påpeker at barnevernet tidlig i prosessen beslutter at det skal være en langvarig plassering, med påfølgende få samvær. Dette ligger i kjernen av hva dette handler om. Er Norge for tidlig ute med å si at omsorgsovertakelse er et langvarig tiltak? Ja, sier EMD, og det er det all grunn til å reflektere over. Med dagens dommer har Norges høyesterett fått litt mer veiledning fra EMD når domstolen nå skal sette storkammer i barnevernssaker, sier Søvig.

Professoren har merket seg at EMD i begge de to sakene angriper beslutningsprosessen.

- EMD angriper norske samværsbetingelser, men stiller seg også kritisk til tvangsadopsjon, selv om dette ikke blir direkte uttalt, sier Søvig.

Han merker seg imidlertid at EMD har «hoppet bukk» over spørsmålet om Norge har brutt artikkel 9, retten til religionsfrihet, ved at de plasserte et muslimsk barn i et kristent hjem.

- Men det er kanskje ikke så lett for EMD, som sitter så langt unna, å vurdere.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer