Nå vil regjeringen skrote «enkepensjonen»

Regjeringen foreslår å fjerne dagens ordning med tilleggspensjon til etterlatte og erstatte den med en overgangsstønad. Det vil ramme mange kvinner hardt, mener Pensjonistforbundet.

<strong>FÆRRE FÅR ETTERLATTEPENSJON:</strong> Antall mottakere av etterlatteytelser under 67 år har falt betydelig de siste 40 årene, særlig for kvinner. Foto: NTB scanpix
FÆRRE FÅR ETTERLATTEPENSJON: Antall mottakere av etterlatteytelser under 67 år har falt betydelig de siste 40 årene, særlig for kvinner. Foto: NTB scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Vi snakker om en tilleggspensjon som i all hovedsak går til enker. Og det er mye penger som står på spill for den enkelte. Er du født i 1963, betyr endringen et tap på i gjennomsnitt 40 000 kroner i året, fastslår generalsekretær Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet.

I gammel alderspensjon fra folketrygden, som gjelder fullt ut for alle som er født i 1953 eller tidligere og som fases gradvis ut for årskullene 1954–1962, kan man få høyere alderspensjon dersom ektefellen eller samboeren er død.

Reglene sørger også for at etterlatte under 67 år og barn som mister foreldre får etterlatteytelser.

Regjeringen vil nå fjerne etterlattepensjonen for voksne i arbeidsfør alder og erstatte den med en overgangsstønad. Samtidig styrkes ytelsen for barn som har mistet én eller begge foreldre.

Regjeringen vil også foreslå at særreglene som kan gi uføre og alderspensjonister høyere ytelse som gjenlevende ektefelle fjernes for nye tilfeller.

- Fra en annen tid

- Etterlatteytelsene er fra en tid da Norge så veldig annerledes ut og de fleste kvinner ikke var i jobb. Tidene har endret seg, og nå er antallet som mottar ytelsen, mer enn halvert til 17 000 mottakere siden 70-tallet - i en periode med sterk befolkningsvekst, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Forslaget bygger på at arbeid, egen inntekt og opptjening av egen pensjon skal være førstevalget. I fremtiden skal flest mulig leve av sin egen pensjon, ikke av sin avdøde ektefelles pensjonsrettigheter.

Omlegging av etterlatteytelsene er en del av pensjonsreformen, og forslaget skal legges frem for Stortinget senere i høst. Regjeringen tar sikte på at endringene kan iverksettes fra 2023.

- Det er lett å sitte i regjeringskontorene og lage teorier om at kvinner skal ha full jobb og samme lønn som menn. Men i praksis er det ikke slik. Vi vet at mange kvinner jobber deltid – mange også ufrivillig – og at kvinners lønn ligger prosentvis lavere enn menns lønn, mener Harald Olimb Norman.

Han beskriver det som «helt usannsynlig» at en som mister en tilleggspensjon på 40 000 kroner årlig skal klare å bruke de siste ti årene i arbeidslivet til å redde inn igjen pengene de mister.

- Har man jobbet deltid på et sykehjem i alle år, er sannsynligheten lik null for å klare det, sier Olimb Norman.

KRITISK: Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet
KRITISK: Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet Vis mer

I stedet burde det være mulig å gjøre ytelsen mer omfordelende slik at den treffer dem med lavest pensjon, mener han.

- Det er og blir en sannhet at menn dør først og tjener mest. Når du sitter igjen som enke med minstepensjon, kanskje etter å ha jobbet deltid fordi du har vært mye hjemme med barn, er det ikke rettferdig at du skal sitte igjen med null og niks når mannen din dør. Jeg håper ikke regjeringen får flertall for dette i Stortinget.

Fakta om etterlattepensjon:

  • Antall mottakere av etterlatteytelser under 67 år har falt betydelig de siste 40 årene, særlig for kvinner. I perioden 1971-1980 mottok i gjennomsnitt totalt ca 47 000 personer (både kvinner og menn) under 67 år en etterlatteytelse. I perioden 2011-2020 var dette redusert til ca. 17 000 personer.
  • Samtidig har andelen av de etterlatte under 67 år som mottar etterlattepensjon sunket betydelig, fra ca. 73 prosent (1971-1980), til 45 prosent (2011-2020).
  • Hvordan etterlatteytelsene bør utformes for å avspeile dagens samfunns- og arbeidsliv har vært vurdert av et ekspertutvalg, som overleverte sin rapport til departementet 2. februar 2017.
  • Utvalget foreslo store endringer, i lys av økt kjønnsmessig likestilling, endrede samlivs- og familiemønstre, utbygging som har skjedd i velferdsordningene og forbedrede minstepensjoner (minstesikring).

Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet

- Betydelige beløp

Gjenlevendeytelser for personer som er blitt enke eller enkemann er todelt: Man er berettiget til en gjenlevendepensjon frem til man blir alderspensjonist selv. Deretter får man et gjenlevendetillegg i tillegg til den alderspensjonen man selv har opptjent.

- Begge disse ytelsene kan utgjøre betydelige beløp dersom den avdøde hadde høyere inntekt enn den gjenlevende, sier Birger Myhr, daglig leder i Pensjonseksperten.

<strong>MER INDIVIDBASERT:</strong> Pensjonsekspert Birger Myhr. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
MER INDIVIDBASERT: Pensjonsekspert Birger Myhr. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet Vis mer

Det nye pensjonssystemet er vesentlig mer individbasert enn det gamle og derfor fases gjenlevendeytelsene ut.

- Det har gradvis vært en overgang fra husholdningsbaserte til individbaserte ordninger i både skattesystemet og pensjonssystemet, så det er naturlig at dette blir gjennomført for etterlattepensjoner også, sier han.

- Mer lønnsomt

Det er på høy tid å tilpasse ytelsene til slik samfunnet ser ut i dag, hvor det er like naturlig at kvinner går ut i arbeidslivet og tjener egne penger som menn, påpeker Torbjørn Røe Isaksen.

- Det vil uansett være mer lønnsomt for etterlatte å jobbe og få lønn og pensjon enn å motta etterlattepensjon. Mange kvinner som jobber deltid eller veldig lite har kanskje ikke tenkt over hvor mye de faktisk taper som pensjonister. Dette er en ordning som i mange tilfeller begunstiger dem som har giftet seg med ressurssterke ektefeller med god økonomi. Det er ikke gitt at det er god bruk av fellesskapets midler å opprettholde det også de neste 20 årene, sier Røe Isaksen.

<strong>VIL HA FLERE I FULL JOBB:</strong> Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
VIL HA FLERE I FULL JOBB: Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Han understreker at det skal komme rimelige overgangsordninger for å skjerme dem som er godt oppi årene og ikke har mulighet til å delta i arbeidslivet.

- Men i bunn og grunn er det riktig å ha et pensjonssystem som reflekterer at kvinner nå er ute i arbeidslivet og jobber, sier statsråden.

Selv med etterlattepensjon er det uansett lønnsomt for kvinner å jobbe heltid, tjene egne penger og opparbeide egen pensjon, understreker han, og illustrerer med et eksempel:

-Tjener man man 600 000 kroner i året, taper man 53 000 kroner i årlig pensjon på å jobbe 80 prosent sammenliknet med å jobbe heltid.

Etterlatteutvalget foreslo at det ikke lenger skal være særregler for etterlatte i uføretrygden. Nye tilfeller av etterlatte uføre skal få uføretrygden beregnet ut fra egen opptjening, på samme måte som andre uføre.

- De som i dag er etterlatte uføre, og som dermed mottar et tillegg i sin uføretrygd, skal få beholde dette tillegget, sier Røe Isaksen.

- Fortsatt behov

Pensjonsekspert Beate Fahre i Vestby & Fahre synes det er underlig at regjeringen bruker argumentasjon om at begge nå har inntekt.

- Hvorfor skal det da bli enklere for to-inntektsfamilier å klare seg på bare den enes inntekt dersom én dør? Dette gjelder både mens de er yrkesaktive og også etter at de har blitt pensjonister. Fortsatt tjener menn mest og har dermed også mest tjent opp i pensjon i folketrygden.

MISTER INNTEKT: Pensjonsekspert Beate Fahre
MISTER INNTEKT: Pensjonsekspert Beate Fahre Vis mer

Hvis mannen dør først, forsvinner en stor del av total inntekt/pensjon, sier hun.

- Jeg mener at behovet for ektefellepensjon – både før og etter fylte 67 år – er minst like stort i dag som det var tidligere, sier Fahre.

- Det er helt nødvendig å endre reglene for etterlatteytelsene fra folketrygden, mener Alexandra Plahte, jurist og leder ved Formuesforvaltning Pensjonsrådgivning.

Dagens regler er ikke tilpasset de nye beregningsreglene for alderspensjon og uføretrygd. I tillegg er det liten tvil om at økt kjønnsmessig likestilling, kvinners inntog i arbeidslivet og endrede samlivs- og familiemønstre gjør at det også er behov for en gjennomgang og endring av reglene for ytelser til etterlatte, sier Plahte.

Arbeidslinja

Forslaget fra regjeringen bygger på hovedprinsippet i pensjonsreformen om at det alltid skal lønne seg økonomisk og pensjonsmessig å jobbe. Endringene skal bygge opp under arbeidslinja. Opptjening av egen pensjon skal med andre ord være førstevalget.

- Forslaget innebærer vesentlige endringer for ytelser til etterlatte. Som øvrige endringer med pensjonsreformen beveger man seg også her mot det individuelle. Den enkelte skal leve av sin egen pensjon, ikke også avdødes pensjonsrettigheter, sier Plahte.

- Selv om samfunnsutviklingen har endret seg enormt de siste 50 årene, er det imidlertid fortsatt et faktum at kvinner og menn ikke fullt ut er økonomisk likestilt, fastslår hun.

- Dels skyldes dette at kvinner i større grad enn menn jobber deltid, og at kvinner i større grad enn menn jobber i bransjer der både nivå på lønn og pensjon ligger i det nedre sjiktet.

Endringene vil for mange innebære behov for økt egen pensjonsopptjening, egen sparing og/eller private forsikringsordninger, mener Plahte.

SKAFF DEG OVERSIKT: Pensjonsekspert Alexandra Plahte
SKAFF DEG OVERSIKT: Pensjonsekspert Alexandra Plahte Vis mer

- Før du tegner egne dekninger, bør du imidlertid skaffe deg oversikt over hvilke dekninger du har gjennom arbeidsforhold, eller om du eventuelt har private forsikringer gjennom fagforeningen som dekker den situasjonen at du skulle bli alene, sier hun.

- Flere vil ta ut tidligpensjon

Plahte tror at enkelte vil se på bortfall av både etterlattepensjon og beregning av egen alderspensjon med såkalte etterlattefordeler som et argument for å ta ut fleksibel alderspensjon så tidlig som mulig og spare denne.

- Skulle noe skje, er den gjenlevende i alle fall da sikret en andel av sin avdøde ektefelles oppsparte alderspensjonsmidler. Tidligere hadde mange arbeidsgivere i privat sektor etterlattepensjon tilknyttet tjenestepensjonsordningene sine.

I dag har mange erstattet denne med skattefrie engangsdekninger ved død (gruppelivsforsikring).

- Begrunnelsen er normalt at de anser løpende livsvarig ektefellepensjon for å være tilpasset «gamledager», da det var vanlig at den ene ektefellen var hjemmearbeidende og avhengig av løpende forsørgelse fra den andre. Så godt som alle virksomhetene som har gått over fra ytelsesordning til innskuddsordning, har valgt ikke å videreføre ektefellepensjonsdekning i den nye ordningen, sier Plahte.

Begrunnelsen er normalt både relatert til samfunnsutviklingen, men også at det i innskuddsordningen ligger en latent etterlattepensjon som følge av arv på en eventuell restkapital.

- De fleste ansatte opplever en skattefri engangsutbetaling som mer hensiktsmessig enn en lav, løpende ektefellepensjon. Det er imidlertid viktig å være klar over den prinsipielle forskjellen mellom forsikringsordninger - som vanligvis bortfaller ved pensjonsalder - og de tradisjonelle etterlattepensjonsordningene med oppsparing, som utbetales uavhengig av når man faller fra, sier hun.

- Dobbelt gammeldags

I offentlig sektor er det fortsatt ektefellepensjon. Men bare for dem som er gift.

- Offentlig tjenestepensjon ble med virkning fra 1.januar i år endret vesentlig for ansatte født i 1963 eller senere. Endringene gjaldt imidlertid kun alderspensjon og AFP, ikke også risikodekningene ved uførhet og død. Riktignok har ektefellepensjonsordningen blitt endret oppgjennom tidene, men det er fortsatt en løpende ektefellepensjon og gjelder kun for dem som er gift, sier Alexandra Plahte.

Mens folketrygden med dagens regler for eksempel likestiller samboere med felles barn, holder pensjonskassen på kravet om at man må være gift for å være berettiget til ektefellepensjon derfra.

- Sånn sett kan man vel si at offentlig tjenestepensjon på dette området er «dobbel gammeldags», sier hun.

- Skrekkeksempel

Allerede i fjor høst ble det gjort noen midlertidige tilpasninger til dagens pensjonssystem, ved at det ble innført gjenlevendetillegg til ny alderspensjon for årskullene 1954–1957 som tok ut alderspensjon i perioden 2016–2019.

- Denne prosessen må omtales som et skrekkeksempel, sier pensjonsekspert Birger Myhr.

- Endringene ble gjennomført på en måte som innebar at gjenlevende enker og enkemenn i disse årskullene ble stilt overfor et umulig valg. De måtte ta stilling til om de ønsket å få denne ekstraytelsen eller ikke, men de hadde ingen mulighet for å beregne konsekvensene av valget. Og de fikk tre uker på seg for å foreta en endelig beslutning som ikke var reverserbar, sier han.

Myhr fikk henvendelse blant annet fra en 63-åring som ville tapt nesten 400 000 kroner etter skatt på å ta det valget som brevet og påfølgende telefonsamtale med rådgiveren i Nav oppfordret til.

- Konklusjonen er altså at slike reformer ikke kan gjennomføres uten at alternativene er godt utredet slik at den enkelte klienten vet konsekvensene av valget. Eller at reformen blir gjennomført uten at den enkelte har noe valg, sier han.

For høy inntekt

Stadig flere av de etterlatte har en latent ytelse som er helt avkortet mot egen arbeidsinntekt. Trenden har gått i retning av at en mindre andel av de etterlatte faktisk får utbetalt en ytelse.

Andelen som mottar redusert ytelse på grunn av egen inntekt er bare i løpet av de siste ti årene økt fra 75,6 prosent (2011), til 82,5 prosent (2020).

- Jeg kjenner til flere tilfeller hvor etterlatte har fått beskjed av Nav om at de ikke har noen hensikt å søke om etterlattepensjon fordi de selv har så høy inntekt at ytelsen uansett blir 0, sier Birger Myhr.

Likevel kan egen inntekt på et senere tidspunkt gjerne bli lavere, påpeker han.

- Derfor finnes det nok mange som burde ha fått etterlattepensjon fram mot 67 år, men som aldri har søkt.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer