- Vi snakker om en tilleggspensjon som i all hovedsak går til enker. Og det er mye penger som står på spill for den enkelte. Er du født i 1963, betyr endringen et tap på i gjennomsnitt 40 000 kroner i året, fastslår generalsekretær Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet.

I gammel alderspensjon fra folketrygden, som gjelder fullt ut for alle som er født i 1953 eller tidligere og som fases gradvis ut for årskullene 1954–1962, kan man få høyere alderspensjon dersom ektefellen eller samboeren er død.

Reglene sørger også for at etterlatte under 67 år og barn som mister foreldre får etterlatteytelser.

Regjeringen vil nå fjerne etterlattepensjonen for voksne i arbeidsfør alder og erstatte den med en overgangsstønad. Samtidig styrkes ytelsen for barn som har mistet én eller begge foreldre.

Regjeringen vil også foreslå at særreglene som kan gi uføre og alderspensjonister høyere ytelse som gjenlevende ektefelle fjernes for nye tilfeller.

- Fra en annen tid

- Etterlatteytelsene er fra en tid da Norge så veldig annerledes ut og de fleste kvinner ikke var i jobb. Tidene har endret seg, og nå er antallet som mottar ytelsen, mer enn halvert til 17 000 mottakere siden 70-tallet - i en periode med sterk befolkningsvekst, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.