Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nabokrangel om statue

Russere og estere klarer ikke å enes om bronsestatuen i Tallin.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FEM POLITIFOLK i refleksvest patruljerer det lille, gresskledde området i sentrum av Tallinn der Bronsestatuen står. De hutrer i den kalde Østersjøvinden, går frem og tilbake og kikker nysgjerrig på oss. Vi spør, men vi får ikke slippe innenfor politisperringene. Vi spør, men de fem rister bare på hodet, de vil ikke si noe. De passer på monumentet som er til minne om de sovjetiske soldatene som falt da den røde arme fordrev nazistene fra Estland under 2. verdenskrig. Det har de gjort i månedsvis. Monumentet har blitt tagget og kastet egg på. Estere flest ser ut til å ønske den langt bort.

Nå krever blant annet statsminister Andrus Ansip at monumentet flyttes til et mindre fremtredende sted. Mange estere ønsker å utslette alle spor fra sovjettiden.

Statuen, som ble satt opp mens Sovjet fremdeles hadde makten her, er blitt et symbol på den bitre striden mellom estere og russere som har preget landet siden selvstendigheten fra Sovjetunionen i 1991.

BÅDE DEN russiske minoriteten i Estland og russiske myndigheter har reagert på ønsket om å flytte minnesmerket.

- Vi merker oss med indignasjon skjendingen av monumenter over sovjetiske soldater som døde under andre verdenskrig. Vi mener dette ikke dreier seg om hærverk, men en målrettet antirussisk kampanje, sier en talsmann for det russiske utenriksdepartementet til nyhetsbyrået href=\'http://www.itar-tass.com/eng/level2.html?NewsID=10829196&PageNum=0\'>Itar-Tass.

I Tallinn er holdningen en annen:

- Jeg vil selvsagt at monumentet skal fjernes. Og det mener alle. Problemet er at den er på feil sted, i sentrum av byen. Det burde plasseres et annet sted, sier Raiko (22) til Dagbladet.no.

- Russerne vil leve her, men de vil ikke akseptere det lokale språket, de vil ikke akseptere dette landet. De vil tilbake til gamle dager. Men hvis de skal være her må de respektere oss. Vi vil ikke se det når russerne kommer og legger blomster her. Og politikerne er redde for å miste russernes stemmer, og utsetter saken, fortsetter han.

DRØYT 25 prosent av befolkningen i Estland har russisk bakgrunn. Påstander om diskriminering har vært fremmet i en lang rekke tilfeller siden selvstendigheten i 1991.

Forskningsprosjektet Minorities at Risk (MAT) ved universitetet i Maryland

følger 284 politisk aktive etniske grupper rundt om i verden. Forskerne her mener russerne i Estland har betydelige problemer:

- De estiske statsborgerskapslovene krever at man har historiske røtter i Estland fra før 2. verdenskrig for å få statsborgerskap. De som ikke har slike røtter må gjennomgå en språkprøve og dessuten ha kjennskap til estisk historie. Språkproblemer svekker også denne gruppens muligheter for å ta til utdanning og få arbeid. [...] På tross av at loven er endret på grunn av press fra Russland og andre europeiske institusjoner, er ikke situasjonen tilfredsstillende for denne gruppen, sier MAT i sin rapport.

- Sannsynligheten for opprør er liten, men muligheten for protester fra disse gruppene er fortsatt stor. Betydelig politiske, økonomiske og kulturelle restriksjoner finnes fortsatt, heter det videre.

- FORHOLDET MELLOM Estland og Russland har vært dårlig helt siden 1989, selv om det har gått opp og ned. Det dreier seg egentlig om en ulik tolkning av historien. Vi mener de har knust oss, tatt vår uavhengighet fra oss og kolonialisert landet. Russerne mener vi er utakknemlige, og at de befridde oss fra nazistene.

Det sier Andres Kasekamp, sjef for det estiske utenrikspolitiske instituttet (EVI) til Dagbladet.no.

Han forklarer at det på høyt hold i det russiske byråkratiet nå blir snakket om at esterne er fascister, og at landet fungerer som et apartheid i forhold til den russiske minoriteten.

- Dette handler om identitet. De baltiske landene har mer enn noen vært i opposisjon til Russland. Vi var de eneste av de østeuropeiske landene som var del av Sovjetunionen, og russerne har problemer med å se på oss som selvstendige, sier Kasekamp.

I Estlands forhold til EU har dette vist seg som et problem - ifølge Kasekamp har Russland forsøkt å skape splittelse mellom de nye og de gamle medlemslandene i EU. Han mener Russland bruker den russiske minoriteten i Estland i diskusjoner mellom de to statene som dreier seg om helt andre ting.

- Jeg er pessimistisk i forhold til det fremtidige forholdet mellom våre to land. Det aldri kommer noe godt ut av å kompromisse om ens egne verdier, sier Kasekamp.

I ESTLANDS TREDJE STØRSTE BY Narva nordøst i landet, på grensa til Russland, bor det under fire prosent estere. Nærmere 90 prosent av befolkningen er etniske russere, og noen få prosent er hviterussere og ukrainere. Her snakkes det utelukkende russisk, eller som tolken vår sier det: «Det er vanligere å høre folk snakke engelsk enn estisk».

Av den russiske befolkningen er rundt regnet en tredjedel estiske statsborgere, en tredjedel russiske statsborgere, og den siste tredjedelen «udefinert», det vil si de ikke har formelt statsborgerskap i noe land. De offisielle arbeidsløshetstallene er lave, som i resten av Estland, men folk forteller oss at de egentlige tallene er ti ganger så høye som i resten av landet.

For befolkningen er det lite vits i å reise til Russland for å bosette seg der - levestandarden og de sosiale ordningene er bedre på den estiske siden av grensa.

- Den russiske befolkningen i Narva har det ikke lett. Selv om folk har levd her helt fra middelalderen av ble de plutselig erklært for okkupanter etter 1991, sier ....

... var leder for en av hjørnesteinsfabrikkene i Narva, medlem av kommunistpartiet, og borgermester i byen på 70-tallet. Han har russisk statsborgerskap, men ser på Estland som sitt hjem.

- Det ville vært bedre hvis alle kunne bli borgere, sånn som i Litauen. Da ville det ikke vært smerte og ydmykelse i russernes hjerter. Misnøyen til den russiske befolkningen øker, sier han.

- NARVA VAR et av de industrielle sentrene i Estland. Men alt kollapset i 1991. Det er bedre nå, det finnes vilje til investeringer. Så jeg frykter egentlig ikke for fremtiden, sier den pensjonerte sovjetiske kommunistlederen.

Fortsatt ser det grått ut. Østblokkpreget er fremtredende i byen som ble bombet sønder og sammen under andre verdenskrig. Men en viss optimisme kan spores også her. Med en vekst på 12 prosent utfra de siste tallene for andre kvartal i 2006, er Estland plassert på europatoppen, og samfunnsendringene siden murens fall har vært formidable.

Estland har vært EU-medlem siden 2004, og opplever en byggeboom uten sidestykke, også utenfor de store byene. Mange mener landet er i ferd med å stabilisere seg, og at motsetningene er i ferd med å bli mindre.

- Lokalbefolkningen skjønner hva som leder til negative ting. De støtter ikke de radikale nasjonalistene, sier den tidligere borgermesteren i Narva.

SOM I RESTEN AV EUROPA finnes det ytterliggående krefter i Estland som ....

- Kanskje bør monumentet stå her. Det er et monument over døde folk, det er fint om de etterlatte kan legge ned blomster her. Jeg er ester, men jeg synes folk overreagerer, sier Tnne (37) om striden i Tallinn.