Nådeløs mot korrupsjon

Eva Joly (60), spesialrådgiver for den norske regjeringen, ser fortsatt Norge med litt franske øyne. Dermed har hun større overbærenhet for en Victor Norman, som ikke får drikke Chablis. Men hun er fortsatt nådeløs mot korrupsjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Eva Joly har nå vært i Norge i halvannet år etter 38 år i Frankrike.

- Har du lært noe mer om Norge?

- Jeg har lært både om Norge og om meg selv. Ved å se på hvordan samfunnet fungerer, er jeg blitt bevisst at min sterkeste drivkraft da jeg etterforsket Elf var den norske aversjonen mot urettferdighet. I Norge gir det av og til ekstreme utslag, som når noen mener at kongen burde ha vært på venteliste foran operasjonen eller at hans urinblære blir diskutert offentlig. Jeg har brukt mye tid og krefter på å skjønne hvordan de norske institusjonene fungerer. Det er et kontrastbilde. Jeg beundrer det dype demokratiet. Beslutningsprosessene er veldig gjennomsiktige og grundige. Det er det fine. Men det er mange tapersituasjoner. Det er tungrodd. Verken individer eller samfunnet vinner på den absolutte likhetstanken.

- Hvordan reagerte du på Victor Norman-saken?

- Den betrakter jeg som «typisk norsk». Sett med franske øyne er den utenkelig.

- Du er vant til andre forhold i Frankrike?

- I Frankrike har man i uminnelige tider ikke bare hatt gratis restauranter, men kokk og årgangsviner i departementene på ministernivå. Det var et vanvittig system. Hundretusenvis av kroner ble delt ut hver måned, som statsrådene fordelte etter skjønn - i konvolutter med kontanter. Dette var galskap, men det norske systemet går for langt den andre veien. Det har noe å gjøre med anerkjennelsen av betydningen av arbeidet som personer med så tungt ansvar gjør. Da må det gis en viss frihet til å invitere hvem man vil hvor man vil, i respekt for dem som ivaretar våre høyere interesser. Ingen regnemaskin kan prioritere det. Dette har et typisk andedamsperspektiv.

- Er det derfor Erna Solberg måtte avlyse sitt sildelag?

- Det viser hvilken respekt man har for reglene. Jeg tror reglene burde mykes opp for statens mest betrodde personer slik at vi kunne stole på deres gode skjønn. Det er som å sette en idealtid på Bjørn Dæhlie.

- Hvilke tanker gjør du deg om Norge innen ditt fagområde, korrupsjon?

- Norge har ingen korrupsjonskultur. Folk går ikke rundt med Louis Vuitton-kofferter stappfulle av sedler. Det er ikke slik du får byggetillatelse i strandsonen. Det kommer av en høy grad av konsensus. Folk er enige om nødvendigheten av et ryddig samfunn. Dette kan vi kalle sosial kapital. Den er et stort gode. I mange andre land er det stikk motsatt. Der benytter man seg av sin situasjon for å bli rik. Noe er galt når du ikke gjør det. I disse landene finnes det nettverk, med «tjenestebanker», der du får kreditt og trekker veksler. Men - ja, det er et men. Det norske børsmarkedet og forretningslivet er ikke unntatt fra de mekanismene vi observerer andre steder. Det er et misforhold mellom det bildet vi hadde for halvannet år siden og virkeligheten, som må justeres. En del skandaler har vist at det norske finansmarkedet ikke er bedre enn det amerikanske. Det ideelle i korrupsjonssaker er å gripe inn når fisken hopper. Dette er akkurat det regjeringen har bedt det prosjektet jeg leder å kartlegge. Det er naivt å tro at fordi man er bra mennesker, er børsmarkedet perfekt. Det sier litt at det var amerikansk etterforskning som avdekket grov kartellvirksomhet på det norske rederimarkedet.

Mange av endringene i Norge kommer av økt globalisering, mener Joly.

- Vi er alle underlagt de samme kreftene. Kampen mot korrupsjon og hvitvasking er vårt tiårs store kamp, like viktig som den sosiale var det på Oskar Braatens tid. Men det kan ikke løses bare gjennom rettsapparatet. Det er viktig å være redd for å bli tatt, men man må ha med aktørene. Det må komme fra samfunnet selv. Statoil-saken, og måten selskapet selv behandlet den på, er et skoleeksempel på det. Men man må gå lenger enn det. Mekanismene i oljeselskap som Elf-saken i Frankrike la for dagen, må ikke lenger være rådende. Kampen mot korrupsjon er like viktig som et militært mål. Norge satser på dette feltet og spiller en viss rolle internasjonalt. Dette er et internasjonalt problem og må løses internasjonalt, sier Joly, som har vært med på å sette Norge på verdenskartet i denne kampen.

- Det falt nylig endelig dom i Elf-saken, med seier for deg. Har du noen ettertanker om den?

- Hvis man ser på utviklingen i Frankrike, ser det ut som den vil bli unik fordi man setter lokk på alt som likner en seriøs etterforskning. De uavhengige dommernes makt og ytringsfriheten innskrenkes. To av forslagene til nye regler kan anses som anti-Joly-regler. Det er bekymringsfullt, og gjør meg så glad for den norske påtalemyndighetens uavhengighet. I Frankrike reagerer ikke opinionen når en viktig etterforskning lukkes. Den delen av verden som virkelig vil ta opp kampen, er liten. De korrupte opererer alltid i nettverk. De motsatte kreftene er ikke organisert. Man må bygge opp et positivt, antikorrupsjons-nettverk. Det er Norge det beste ståstedet for i verden, nettopp på grunn av konsensusen og nulltoleransen, sier Eva Joly, som selv har startet et slikt nettverk med sin Paris-deklarasjon i boka «Er det en slik verden vi vil ha?».

Gi din stemme:

TRAVEL: Eva Joly er alltid mellom to kofferter, her i Paris mellom Oslo og Mexico. Men hun kunne ikke ha et bedre ståsted enn Norge i kampen mot korrupsjon.