LITT BAKPÅ: Arbeiderpartileder Jens Stoltenberg ligger etter Erna Solberg på meningsmålingene. Høyre og Frp er større enn de tre rødgrønne partiene samlet. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
LITT BAKPÅ: Arbeiderpartileder Jens Stoltenberg ligger etter Erna Solberg på meningsmålingene. Høyre og Frp er større enn de tre rødgrønne partiene samlet. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Nærmere katastrofen

Kan de rødgrønne vinne valget når de ligger en halv runde etter før siste sving, spør Stein Aabø.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Valget i 2001 blir ofte omtalt som Ap's katastrofevalg. Ap fikk bare 24,4 prosent av stemmene. Aldri i moderne tid hadde Ap sett slike tall. Regjeringen Stoltenberg måtte gå av. Det ble borgerlig regjering de neste fire år. Vi kan ikke utelukke en ny katastrofe for ørnen blant partiene.

Stadig flere meningsmålinger gir nå Ap en oppslutning på under 30 prosent. VG minner om at det bare er fem måneder igjen å gjøre det på for Jens Stoltenberg & Co. Dagens Næringsliv konstaterer på kommentarplass: «Ingen fart i Ap». Gjennomsnittet av ni målinger i mars gir Ap 27,9 prosent, mens Høyre hviler trygt og godt over 30-tallet.

De borgerlige partiene ville samlet fått 102 av 169 stortingsrepresentanter hvis målingene i mars hadde vært valg, viser en beregning Poll of polls har utført. De tre rødgrønne partiene lå på sin side langt bak nivået på tilsvarende tidspunkt før forrige stortingsvalg. Samlet har Ap, Sp og SV oppslutning fra 37,3 prosent av velgerne, mens de i mars for fire år siden hadde 45,3 prosent.

Ap og SV har de siste månedene prøvd det meste for å rokke ved det urokkelige borgerlige flertallet på meningsmålingene. Man har skremt med Frp som samarbeidspartner. Aldri tidligere har Frp vært i nærheten av regjeringskontorene. Aldri tidligere har Ap kjempet mot en blåere motstander. Det har vært Jens Stoltenbergs poeng siden hans halvårlige pressekonferanse like før jul. På SVs landsmøte var Audun Lysbakkens hovedpoeng at valget i høst står om hvorvidt SV eller Frp får en hånd på rattet i regjeringskontorene. Men bryr velgerne seg om det?

Høyre ser ut til å være dekket av et teflonlag. Uansett hva partiet er forbundet med, foretar seg, eller blir grepet i, så preller alle angrep og avsløringer av. Høyre holder et høyt og stabilt nivå på meningsmålingene. Faktisk ser vi en viss stigning i oppslutningen på enkelte av dem. Sist på Dagbladets måling like før påske. Høyre er større enn Ap. Erna mer populær enn Jens. For n'te gang. Det er faktisk en stund siden jeg har hørt en Ap-politiker snakke om at Erna er i for tidlig form, at hun er som ei julestjerne, som funkler på galt tidspunkt.

Høyres forslag om å fjerne formuesskatten og arveavgiften, partiets ønske om nivådeling i skolen og ønsket om fritt fram for etablering av privatskoler - ingen av tingene framkaller merkbare ideologiske reflekser hos den store hop. Man skulle nesten tro at et flertall av velgerne var svært formuende eller foreldre til duksebarn. Den tidligere Ap-statssekretær Wegard Harsvik har i en hel bok, «Blåkopi», dokumentert hva Høyres søsterparti i Sverige, Moderaterna, gjorde for å vinne valget og siden har utrettet de siste seks åra i regjering. Det har ikke vært så bra, verken for skolesektoren eller for de svakeste. Men norske velgere har knapt fått det med seg. Større bruk av private helseklinikker vil utvilsomt tappe det offentlige helsevesen for ressurser. Går folk i fakkeltog av den grunn? Nei. Bare mot regjeringen.

Velgerne trekker på skuldrene over alle skremmeskudd fra de rødgrønnes side. De tror ikke verden rakner om Norge får en ny regjering. De er åpenbart lei av denne regjeringen som har sittet i snart åtte år. Det er vanskelig å tolke tallene annerledes.

Likevel fortsetter Jens Stoltenberg, Raymond Johansen, Roar Flåthen, Audun Lysbakken og Liv Signe Navarsete å besverge: «Vi skal vinne valget».

Er det mulig? Når de ligger en halv runde etter før Erna med ledertrøye går inn i siste sving?

De færreste tror det. Men vi har opplevd brå skifter før. Før valget i 1993 lå Ap langt nede på vårparten mens Høyre og Kaci Kullmann Five bruste. Så fikk Jagland, Gro og Ap vind i seilene samtidig som lufta gikk ut av Høyres ballong. Selv om EU-striden herjet og splittet klarte Ap 36,9 mens Høyre raknet og endte på 17 prosent.

Ved valgene i 2009 og i 2011 hadde Ap tilsig av velgere som følge av dramatiske kriser og hendelser. Regjeringspartier og særlig Ap har størst tillit når grunnmuren i samfunnet rystes. Velgerne søker det trygge i usikre tider. Men når arbeidsledigheten er under 3 prosent og kjøpekraften er «all time high» er velgerne mer for eksperimenter. De tror verken på skjevere fordeling eller på kutt i velferdsordninger, bare på utlufting i korridorene. Og snart kommer lekkasjene om statssekretærer og politiske rådgivere som søker seg bort fra regjeringen og over i kommunikasjonsbransjen. Det vil gi inntrykk av nederlagsstemning.

Men noe må de ha i bakhånd, de rødgrønne. Det er bare så vanskelig å se hva det kan være. Kanskje bygger de i hemmelighet dødbringende tanks bak linjene. For tankene ser ikke ut til å fenge lenger.

Følg oss på Twitter