Nær kollisjon før Partnair-flyet styrtet

KRISTIANSAND (Dagbladet): Flyhavarikommisjonen har ikke full tillit til radardataer som frikjente at et norsk F16-jagerfly kunne ha forårsaket Partnair-flystyrten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Likevel ble ikke tvilen nevnt med ett ord i havarirapporten. I 12 år har havarikommisjonen tiet om at jagerflygeren selv mente at radaropplysningene måtte være feilaktige.

Saksøker staten

Opplysningen kan få stor betydning for søksmålet som personene bak Partnair-selskapet har anlagt mot Forsvarsdepartementet.

Havarikommisjonens rapport konkluderte med at dårlig vedlikehold og uoriginale deler var skyld i ulykken. Det ble aldri gjort forsøk på å sikre opplysningene som lå lagret i F16-flyets datahjerne. Partnair-flyet dukket opp så brått og uventet at jagerflygeren på flyradioen umiddelbart skjelte ut flygelederen på Oslo Control.

55 mennesker ble drept da den 36 år gamle Convair-580-maskinen 8. september 1989 styrtet i havet underveis på chartertur med Wilhelmsen-ansatte på vei til skipsdåp i Hamburg.

- Brøt lydmuren

Ryktene om jagerflyets rolle begynte å gå få dager seinere. Det ble spekulert i om trykkbølger fra jagerflyet utløste vibrasjoner som fikk Partnair-flyet til å gå i oppløsning.

Den halvoffentlige svenske Flygtekniske Forsöksanstalten (FFA) fastslår at F16-flyet fløy i overlydsfart og at det er 60 prosent sjanse for at trykkbølgene utløste ulykken.

Dagbladet kan dokumentere at havarikommisjonen allerede snaut tre uker etter ulykken ble informert av både jagerflygeren og flytryggingsoffiseren som var passasjer på turen, om at F16-maskinen fløy «omtrent rett over» Partnair-flyet med mellom 330 og 660 meters høydeseparasjon.

Like fullt la havarikommisjonen til grunn at F16-flyet passerte Partnair-flyet med ca. én nautisk mils (1852 meter) horisontal klarering.

Få minutter seinere brøt flyet sammen og styrtet i sjøen fra 7000 meters høyde.

I dag skal Oslo byrett ta stilling til om brødrene Rolf og Terje Thoresen får rettslig behandlet sine krav. Staten krever søksmålet avvist fordi brødrenes forrige prosessfullmektig i 1996 trakk et liknende søksmål i påvente av å skaffe seg bedre beviser.

- Staten burde holde seg for god til å komme med prosessuelle innsigelser. I stedet burde man finansiere alle fornuftige undersøkelser som kan få fram sannheten om ulykken, tordner advokat Per Danielsen.

Dagbladet vet at jagerflygeren informerte havarikommisjonen om at han var så nær at han i et glimt gjenkjente Partnair-flyets karakteristiske blå og hvite halemerke.

Konfrontert med Dagbladets opplysninger bekrefter havariinspektør Jon Pran at F16-flygeren i en samtale i november 1989 fortalte kommisjonen at radarplottet enten måtte være feil eller ikke nøyaktig nok.

- Han oppfattet at han var nærmere Partnair-maskinen enn plottet viste.

- Vektla dere den opplysningen?

- Ja. Vi fant ingen grunn til å tvile på at F16-flygeren oppfattet situasjonen mer korrekt enn dataplottene. Han sier at flyet var nærmere. Det er ikke noe forbausende i dette fordi radarene ikke er nøyaktigere. Det kan godt skille noen nautiske mil mellom observasjonene til de forskjellige radarene.

Vil ikke spekulere

Pran avviser at radarobservasjonene kan brukes for nøyaktig hastighetsberegning.

Han vil ikke spekulere i F16-maskinens eventuelle rolle i ulykken:

- Det er fåfengt. En liten hastighetsendring i vinden kan like godt ha utløst noe. Energien fra et jagerfly går i alle retninger. Daglig passerer store jetfly like over småfly med 1000 fots separasjon uten at det er noe problem. Vi står på vår rapport og vil ikke være sakkyndige for noen av partene.