Amazonas:

- Nær kritisk vippepunkt

En tredjedel av all regnskog som en gang fantes er borte, og en tredjedel er degradert - altså under angrep, ifølge Regnskogfondets generalsekretær, som sier at «vi må agere nå».

AMAZONAS: Hva som skjer med Amazonas det neste tiåret vil få avgjørende betydning for jordas framtid, mener Regnskogfondet. - Uansett hva vi gjør, vil alt annet være for lite og forgjeves om vi ikke redder regnskogen, sier generalsekretær der, Tørris Jæger. Foto: Worldclassphoto / Shutterstock / NTB
AMAZONAS: Hva som skjer med Amazonas det neste tiåret vil få avgjørende betydning for jordas framtid, mener Regnskogfondet. - Uansett hva vi gjør, vil alt annet være for lite og forgjeves om vi ikke redder regnskogen, sier generalsekretær der, Tørris Jæger. Foto: Worldclassphoto / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I en kronikk i The Guardian skriver forfatteren Kim Heacox at nesten 1 million kvadratkilometer av Amazonas har blitt ødelagt siden 1988.

Det tilsvarer et område omtrent på størrelse med Texas og New Mexico til sammen, ifølge forfatteren - og det tilsvarer et gjennomsnitt på rundt 200 000 dekar hver dag, eller 40 fotballbaner i minuttet, fortsetter han.

Han skriver også at «regnskogen dør», og at «snart er det for seint».

Generalsekretær Tørris Jæger i Regnskogfondet kan ikke bekrefte tallene Heacox oppgir i kronikken, ettersom tallgrunnlaget det opereres med varierer, men han deler helt klart forfatterens bekymring.

- Forenklet kan man si at en tredjedel av all regnskog som en gang fantes, er borte. En tredjedel er intakt, og en er tredjedel er degradert - det vil si at den ikke er helt ødelagt, men under angrep, sier Jæger til Dagbladet.

- Så situasjonen for regnskogen er prekær. Verden skal nå håndtere to store og langvarige kriser; klimakrisen og naturmangfoldkrisen. Og uansett hva vi gjør, vil alt annet være for lite og forgjeves om vi ikke redder regnskogen, fortsetter han.

Nær vippepunktet

Han forteller at det opereres med såkalte vippepunkter for når en regnskog har passert en kritisk grense for når den ikke lenger kan opprettholde seg selv.

- For de østlige delene av Amazonas, særlig den østre delen i Brasil, bekrefter ny forskning at man har nådd dette vippepunktet når mellom 20 og 25 prosent har forsvunnet. Nå ligger man på 18 prosent der, sier Jæger.

Bare fra august i fjor til juli i år gikk 8793,6 kvadratkilometer tapt i Amazonas ifølge det brasilianske forskningsinstituttet INPE.

- Det er en gryende erkjennelse at vi må beskytte regnskogene. De er et globalt fellesgode, og det som skjer med regnskogene angår oss alle, sier Jæger.

ØDELAGT: Bildene viser ødelagt regnskog i Indonesia, knyttet til palmeoljevirksomhet. Video: Regnskogsfondet Vis mer

Karbonlager

Regnskogen fungerer som et karbonlager, forteller generalsekretæren videre.

- Per i dag suger opp og lagrer regnskogen store mengder karbon. Når regnskogen hogges og brennes ned, vil karbonet som er lagret der gå opp i atmosfæren, sier han.

- Et tredje moment her er at økte klimautslipp bidrar til mer tørke, som igjen angriper regnskogen, via branner, fortsetter Jæger.

Han forteller at en intakt regnskog ikke vil brenne, fordi den har sitt eget regnsystem.

- Nå ser vi imidlertid et økende antall og omfang av branner fordi skogen er tørrere – særlig i områder der det er bygget infrastruktur i alle randsoner, sier han.

Landbruk er en annen trussel mot regnskogen, forteller Jæger.

- Landbruk, både til kvegdrift, soya og palmeolje er blant de viktigste årsakene til avskogingen, sier han.

- Må agere nå

Særlig i Brasil er det regimet som beskytter regnskogen betydelig svekket, ifølge generalsekretæren.

- President Jair Bolsonaro har kommet med en uttalt agenda om å bruke regnskogen, og i landet ligger det nå en god del forslag til behandling som både vil svekke rettighetene til urbefolkninger som har krav på en stor del av Amazonas, og samtidig gi selskaper som opererer i eller vil operere i Amazonas reduserte miljøkrav.

- Dette gjør meg veldig bekymret, sier Jæger

- Samtidig vet vi at politikk fungerer, altså at når en regjering kommer med en målsetting om å beskytte skogen, så kan man få det til. Det er ikke slik at alt håp er ute, men vi må agere nå, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer