Nær ved å bomme på Sydpolen

Liv Arnesen og Ann Bancroft hadde så god vind i seilene at det var tilfeldig at de oppdaget Sydpol-basen i går ettermiddag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi kom inn fra en annen vinkel enn vi har gjort tidligere. Det var dårlig sikt og vi så bare noe som så ut som noen kasser langt borte. Heldigvis gikk vi bort og sjekket, sier Arnesen på satelitt-telefon fra Sydpolen til Dagbladet.no.

Det har vært en strabasiøs tur for de to kuldeføre polfarerne. Været har på ingen måte spilt på lag: Det begynte med at det blåste for mye på Antarktis til at flyet kunne lande, deretter har det blåst for lite til å bruke skiseilene som skulle hjelpe Liv Arnesen og Ann Bancroft til å bli de første kvinnene som krysset Antarktis på ski. I går ettermiddag kom de fram, seinere enn planlagt.

- Endelig er vi her. Det var en lettelse å komme fram, utbryter Liv Arnesen.

De skal tilbringe et par dager på Sydpol-basen for å hente seg inn, gi intervjuer og holde foredrag for mannskapet på basen.

- Nå skal vi spise og sove, og så drar vi fredag morgen, sier Arnesen.

Travelt

- Vi trodde vi skulle bruke mellom 50 og 55 dager til Sydpolen, forklarer Arnesen. Istedet brukte de 64 dager. Det betyr at de har det fryktelig travelt til McMurdo-basen hvor det venter en båt.

- Vi trodde vi hadde god tid. Vår båt må senest forlate McMurdo 21. februar, da går den siste isbryteren, sier polfareren.

Det betyr 36 dager på 140 mil. De er helt avhengige av godt vær, det vil si mye vind. Til sammenlikning brukte Børge Ousland 30 dager på samme distanse.

- Meteorologene her nede forteller at det har vært bra forhold. Det er stabile vinder mot McMurdo, sier Liv håpefullt.

Lite mat

De siste dagene har vinden vært bra, og de har seilt det remmer og tøy kunne holde. Utstyret trenger reparasjon etter den store påkjenningen. Polfarerne har også et stort behov for å proviantere.

- Det høres kanskje utrolig ut, men drømmen er ikke å leve på sjokolade, selv om Freias firkløver er veldig god, forteller gjennomsponsede Arnesen. De siste dagene har det vært lite mat, og sjokolade er det de har måttet klare seg på.

- Vi har delt en suppepose hver kveld for å få en litt annen smak i munnen, sier hun.

Sjelden har egg og bacon smakt bedre, etter 63 dager på sjokolade og posemat.

Dusjen underveis har stort sett bestått av en våtserviett, badegledene på polpunktet er derfor i luksusklassen.

- Nå er vi rene, nydusjete og lekre - og atskillig slankere enn da vi dro, sier Arnesen.

PÅ POLPUNKTET: - Endelig er vi her. Det var en lettelse å komme fram, sier Liv Arnesen. Hun og Ann Bancroft skal nå tilbringe et par dager på Sydpol-basen for å hente seg inn.
FORNØYDE:Ann Bancroft og Liv Arnesen har kjørt det remmer og tøy holder de siste tre dagene.