Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nærgående gransking av Jens

22. juli-kommisjonen har i sitt granskingsarbeid vært kritisk til manglende «kriseinteresse» fra statsminister Jens Stoltenberg og Statsministerens kontor (SMK).

RÅDLØS: Statsminister Jens Stoltenberg måtte under krisen 22. juli jobbe i trimrommet i statsministerboligen, uten noen ekstraordinær krisestab rundt seg. Den ble sendt for å bistå Regjeringens kriseråd, som består av toppbyråkratene i nøkkeldepartementene. Foto: Berit Roald / Scanpix
RÅDLØS: Statsminister Jens Stoltenberg måtte under krisen 22. juli jobbe i trimrommet i statsministerboligen, uten noen ekstraordinær krisestab rundt seg. Den ble sendt for å bistå Regjeringens kriseråd, som består av toppbyråkratene i nøkkeldepartementene. Foto: Berit Roald / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Regjeringen har valgt å gi ansvaret for den nasjonale krisehåndteringen til en håndfull, betrodde toppbyråkrater i Regjeringens kriseråd (RKR). Statsministeren og regjeringen forøvrig, har plassert seg på siden av det formelle kriseapparatet.

Organiseringen ble valgt etter knallharde kritikk av regjeringsapparatets krisehåndtering av tsunamikatastrofen i Thailand og andre deler av Sørøst-Asia romjulen 2004. 

Mislyktes
Da terroren rammet Norge fredag 22. juli i fjor, mislyktes byråkratene i RKR fullstendig med sine to hovedoppgaver: Å koordinere krisen og å kvalitetssikre informasjon til statsminister og regjering.

Terrorhandlingen ble tidlig sett på som en «blålyssak», som embedsverket mente det var politiets oppgave å håndtere. Og informasjonsflyten gikk så sent, at RKR i løpet av kort tid ble tilsidesatt av Statsministerens kontor, som i stedet opprettet direkte kontakt med Politidirektoratets krisestab.

I stedet for å diskutere «worst case», hva norske myndigheter eventuelt skulle gjøre dersom det gikk av en ny og eventuelt mer ødeleggende bombe nummer to, hadde byråkratene i Regjeringens kriseråd mest fokus på å finne ut av hvordan de skulle sikre videre, ordinær drift av de sterkest rammede departementene.

I kjelleren med iPad Den norske krisestrukturen fikk dessuten som konsekvens at statsminister Jens Stoltenberg en god stund satt alene i trimrommet i kjelleren i statsministerboligen, bare ledsaget av sin rådgiver Sindre Fossum Beyer. Til sin rådighet i krisen, hadde de to hver sin iPad og mobiltelefoner. Med slike rammevilkår ble, etter det Dagbladet forstår, hovedfokuset ikke å styre landet, men utelukkende å håndtere informasjonskrisen. Flere av statsministerens nære medarbeidere tok seg etterhvert fram til statsministerboligen, for å bistå sin sjef i håndteringsarbeidet.

Men det tok likevel tid før noen etablerte en overordnet, nasjonal og koordinerende håndtering av den operative delen av krisen.

Forvirring
Staben fra Krisestøtteenheten (KSE), som måtte rømme lokalene sine i høyblokka i regjeringskvartalet etter bomben, reiste ikke til statsministeren for å bistå. Slik er ikke systemet organisert. I stedet dro krisestaben til departementsrådene i RKR, som etter å ha fått forskjellige beskjeder om møtested, endte i Forsvarsdepartementet på Akershus festning.

RKR består av toppbyåkratene ved Statsministerens kontor, Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet. 22. juli ble RKR utvidet med representanter for alle departementene.

Til tross for at Justisdepartementet var det departementet som var hardest rammet av terrorbomben, tok ledelsen i Justis ansvaret som «lederdepartement» for den nasjonale krisen. Dette fungerte dårlig, noe KSE har gitt tilbakemelding til kommisjonen om i sin evaluering. 

Etablert 2005
Først klokken 20.30 fredag kveld 22. juli tok regjeringen et sterkere grep på krisehåndteringen, ved at de mest sentrale aktørene ble samlet til et møte i statsministerboligen. Da var det over fem timer side terrorbomben gikk av. Til syvende og sist er det statsministeren og regjeringen som er ansvarlig for hvilket krisehåndteringsapparat Norge velger å holde seg med. Dagens organisering av den nasjonale krisestrukturen ble valgt av daværende statsminister Kjell Magne Bondevik og Bondevik II-regjeringen.

Stortingsmelding nr 37, om tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia, ble vedtatt i statsråd 27. mai 2005. Men Jens Stoltenberg, som tok over som statsminister i oktober 2005, har ikke tatt noe intiativ til å gjøre endringer.

Undrende Etter hva Dagbladet forstår, skal 22. juli-kommisjonen stille seg undrende til at det ikke fantes noen noen ekstraordinær krisestab som var øremerket til å forsterke apparatet rundt statsminister og nøkkelpolitikere i en krise. Det var heller ingen infrastruktur for krisehåndtering i statsministerboligen. I stedet er de krevende kriseoppgavene delegert til byråkrater, som ikke er vant til å ta noen som helst beslutninger uten politisk ryggdekning. Overfor kommisjonen, skal statsminister Jens Stoltenberg og sentrale stabsmedlemmer fra SMK ha vist det kilder formulerer som «liten kriseinteresse», det vil si vilje eller ønske om at SMK - i lys av 22. juli - kanskje bør få en mer sentral rolle i den nasjonale krisehåndteringen.

En statssekretær som faktisk ønsket å delta på krisemøtene i RKR, ble 22. juli avvist i døren. Begrunnelsen var at dette var i strid med gjeldende modell for krisehåndtering og at det ville være uryddig at politikerne var på samme møte som byråkratene.

Politisk dramatikk
Den manglende interessen for å være en del av det formelle krisehåndteringsapparatet skal, etter hva Dagbladet får opplyst, ha ført til grundige drøftelser internt i kommisjonen rundt hvordan rapportens konklusjoner skal balanseres og vektes på akkurat dette temaet.

Dersom kommisjonens velger å rette kritikk mot sin oppdragsgiver, den sittende regjering og statsminister Jens Stoltenberg, er dette en av de få tingene som kan skape politisk dramatikk i kjølvannet av granskingen av terrorangrepene 22. juli. Veldig mange ledere som kan bli rammet av kritikk fra 22. juli-kommisjonen, er nemlig ute av sine stillinger allerede. Det gjelder både justisminister Knut Storberget, PST-sjef Janne Kristiansen og departementsråd Morten Ruud og assisterende departementsråd Hans Olav Østgaard i Justisdepartementet.

Sensitivt
Samtidig som temaet er svært sensitivt, skal kommisjonen være sterkt opptatt av å forsvare sin troverdighet og uavhengighet. Dagbladets kilder understreker at de ikke har kjennskap til om det kritiske søkelyset mot Statsministerens kontor og statsminister Jens Stoltenberg munner ut i håndfast kritikk i rapporten eller ikke. Kommisjonens rapport blir fremlagt på Radisson Blue Scandinavia Hotel i Oslo klokken 13 mandag.

 

STATSMINISTERENS KONTOR GRANSKET: Alexandra Bech Gjørv og resten av 22. juli-kommisjonen har drøftet hvordan SMKs manglende «kriseinteresse» skal behandles i rapporten, som blir fremlagt mandag. Sjur Stølen / Dagbladet
STATSMINISTERENS KONTOR GRANSKET: Alexandra Bech Gjørv og resten av 22. juli-kommisjonen har drøftet hvordan SMKs manglende «kriseinteresse» skal behandles i rapporten, som blir fremlagt mandag. Sjur Stølen / Dagbladet Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media