Nærgående gransking av Jens

22. juli-kommisjonen har i sitt granskingsarbeid vært kritisk til manglende «kriseinteresse» fra statsminister Jens Stoltenberg og Statsministerens kontor (SMK).

RÅDLØS: Statsminister Jens Stoltenberg måtte under krisen 22. juli jobbe i trimrommet i statsministerboligen, uten noen ekstraordinær krisestab rundt seg. Den ble sendt for å bistå Regjeringens kriseråd, som består av toppbyråkratene i nøkkeldepartementene. Foto: Berit Roald / Scanpix
RÅDLØS: Statsminister Jens Stoltenberg måtte under krisen 22. juli jobbe i trimrommet i statsministerboligen, uten noen ekstraordinær krisestab rundt seg. Den ble sendt for å bistå Regjeringens kriseråd, som består av toppbyråkratene i nøkkeldepartementene. Foto: Berit Roald / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Regjeringen har valgt å gi ansvaret for den nasjonale krisehåndteringen til en håndfull, betrodde toppbyråkrater i Regjeringens kriseråd (RKR). Statsministeren og regjeringen forøvrig, har plassert seg på siden av det formelle kriseapparatet.

Organiseringen ble valgt etter knallharde kritikk av regjeringsapparatets krisehåndtering av tsunamikatastrofen i Thailand og andre deler av Sørøst-Asia romjulen 2004. 

Mislyktes Da terroren rammet Norge fredag 22. juli i fjor, mislyktes byråkratene i RKR fullstendig med sine to hovedoppgaver: Å koordinere krisen og å kvalitetssikre informasjon til statsminister og regjering.

Terrorhandlingen ble tidlig sett på som en «blålyssak», som embedsverket mente det var politiets oppgave å håndtere. Og informasjonsflyten gikk så sent, at RKR i løpet av kort tid ble tilsidesatt av Statsministerens kontor, som i stedet opprettet direkte kontakt med Politidirektoratets krisestab.

I stedet for å diskutere «worst case», hva norske myndigheter eventuelt skulle gjøre dersom det gikk av en ny og eventuelt mer ødeleggende bombe nummer to, hadde byråkratene i Regjeringens kriseråd mest fokus på å finne ut av hvordan de skulle sikre videre, ordinær drift av de sterkest rammede departementene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer