Næringslivets inntogsmarsj

Næringslivet øker sitt engasjement både i skolen og i klimakampen, skriver Erling Ramnefjell.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statsminister Jens Stoltenbergs bekymrede nyttårsutslipp om de begredelige tilstandene i norsk skole førte til kraftig temperaturstigning i den skolepolitiske debatten på årets første arbeidsdag for de fleste, unntatt lærerne, kanskje. Men i går var klimaet igjen tilbake på topp i nyhetene med nye dystre meldinger om norske klimautslipp som vil fortsette å stige til stadig nye rekordhøyder. Hvis Stoltenbergs og Solhjells planer om å gjenreise kvalitet og læring i norsk skole er like nølende og selvmotsigende som kvartetten Stoltenberg, Haga, Halvorsen og Solheims planer for kutt i norske klimautslipp, vil det gå lang tid før Norge topper framtidige Pisa-undersøkelser og framstår som et foregangsland innen skole og utdanning.

Norge markerer starten på Kyotoavtale-perioden 2008–2012 med å la de nasjonale CO{-2}-utslippene i 2008 bli tidenes største med en økning på over 2 millioner tonn i forhold til rekordåret 2004. Stoltenberg forsikret riktig nok også i sin nyttårstale at utslippene skal ned også her hjemme. Men fortsatt går det gærne veien. I går ble det meldt at Miljøverndepartementet vurderer å gi gratis CO{-2}-kvoter for opptil 80 prosent av utslippene fra gasskraftverket på Kårstø, i så fall i strid med prinsippet om at forurenser betaler. Og i Nationen kunne vi lese at ifølge regjeringens egne prognoser, vil klimautslippene fortsette å stige til rekordhøye 58,5 millioner tonn i 2010, mot 54,2 millioner tonn i 2005. I Kyotoprotokollen har Norge lovet å holde utslippene under 50,3 millioner tonn årlig i perioden.

– Tallene er aldeles forferdelig alvorlige. Jeg har vondt for å tro at dette er sant, sa professor Jørgen Randers, som ledet Lavutslippsutvalget, i en kommentar til regjeringens prognose.

Men dagen var ikke helt uten lyspunkter. Etter initiativ fra lederen av ukebrevet og tenketanken Mandag Morgen, Terje Osmundsen, har 13 store norske bedrifter inngått et samarbeid for å redusere klimautslippene. De 13 bedriftene er ledende på sine områder, og har dessuten til felles at de har definert klima som et strategisk satsingsområde. Nå har de inngått et såkalt partnerskap med det betegnende navnet KlimaGevinst. Gjennom KlimaGevinst vil de 13 samarbeide med myndighetene om å utvikle markedet for klimavennlige produkter og tjenester med sikte på å oppnå kommersiell gevinst, forhåpentlig også til beste for menneskene og kloden.

Deltakerne i partnerskapet som til sammen representerer ca. 450 milliarder kroner i omsetning, og 140 000 ansatte, er Det Norske Veritas, DnB NOR, Elkem, Grieg Gruppen, Hydro, NorgesGruppen, Scatec, Statkraft, Telenor, TrygVesta, Veidekke, Veolia Miljø og Yara. På tvers av bransjer består gruppa av både store forurensere og energibrukere som påvirker miljøet direkte, men som arbeider systematisk med å få utslippene og forbruket ned, andre er tungt inne i utvikling av fornybar energi, andre driver avfallshåndtering, mens de innen finans, forsikring og telekommunikasjon påvirker miljøet indirekte gjennom investeringer, utlån, forsikringsordninger og teknologi. Flere av topplederne i selskapene var til stede og redegjorde for det omfattende klimarelaterte arbeid som allerede er i gang, men som kanskje ikke alltid får uttelling i mediene.

Men uten forkleinelse for noen av de 13: Ett selskap glimret med sitt fravær, og ble etterlyst av pressen på presentasjonen i går. Det var StatoilHydro. Den norske fossile forurensningens flaggskip har ikke funnet å kunne prioritere deltakelse i dette nye klimaforumet. Initiativtaker Osmundsen forsøkte å bagatellisere oljegigantens fravær, men olje- og energiminister Åslaug Haga, som var til stede på pressekonferansen, var klar og fyndig i sin kommentar til saknet-meldingen:

– Jeg forventer at StatoilHydro engasjerer seg i dette arbeidet framover, sa oljeministeren.

På pressekonferansen ble det også lagt fram en meningsmåling Respons har gjort for TrygVesta. Den viser at bare sju av 100 nordmenn mener at norske bedrifter viser stor vilje til å motvirke klimaendringene. Folks mening er med andre ord at næringslivet ikke viser lederskap i klimakampen. Det må næringslivet ta på alvor og de 13 vi møtte i går, ser ut til å ha innsett det, gjennom investeringer og tiltak i egne bedrifter, og nå også i form av forente anstrengelser for å utvikle et marked for klimateknologi og tjenester som kan gi gevinst i bred forstand, på sikt.

Neste uke er skole og utdanning tema på den årlige NHO-konferansen. Når både skolen og klimaet for alvor begynner å bli interessant for næringslivet, skal man ikke se bort fra at det begynner å skje noe. Sådan er kapitalismen …