STYRER MOT FORLIK: I september var statsminister Erna Solberg om bord på Kystvaktskipet KV Andenes sammen med forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Nå styrer regjeringen mot det som kan bli et kostbart forlik om Forsvarets langtidsplan. Foto: Emil Weatherhead Breistein / NTB scanpix
STYRER MOT FORLIK: I september var statsminister Erna Solberg om bord på Kystvaktskipet KV Andenes sammen med forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Nå styrer regjeringen mot det som kan bli et kostbart forlik om Forsvarets langtidsplan. Foto: Emil Weatherhead Breistein / NTB scanpixVis mer

Stortinget forhandler om Forsvarets langtidsplan:

Nærmer seg forsvarsløsning med mer penger og kanskje kystjegere og musikkorps

Høyre innser at regjeringen må ut med mer penger for å få til et kompromiss.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Høyre vedgår at Regjeringen må komme med ekstra penger på bordet for neste års budsjett for å få til et bredt forlik om den nye langtidsplanen for Forsvaret.

- Vi innser at vi er nødt til det for å få til et godt kompromiss. Vi har håp om en løsning der alle, bortsett fra SV, er med. Her må vi legge godviljen til, alle sammen, sier første nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Øyvind Halleraker (H).

KOMPROMISSVILLIG: Nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen, Øyvind Halleraker ( H ). Foto: Knut Falch/SCANPIX
KOMPROMISSVILLIG: Nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen, Øyvind Halleraker ( H ). Foto: Knut Falch/SCANPIX Vis mer

Høyrepolitikeren har derfor tro på at partikollega og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide vil komme forhandlingsdelegasjonen i Stortinget i møte med mer penger i neste års budsjett. Hun har vært en aktiv gjest på Stortinget den siste tiden i håp om å finne en løsning.

Mer til Hæren og Heimevernet

Det er ført hektiske forhandlinger i flere parallelle løp de siste ukene for å få til et bredest mulig forsvarsforlik. Etter først å ha meldt seg ut av forhandlingene, meldte Senterpartiet, Venstre og KrF seg på igjen på rådgivernivå. Dermed er alle partiene på Stortinget med i prosessen bortsett fra SV, som har bestemt seg for å stå utenfor.

Arbeiderpartiet står fast på at det må betraktelig mer penger på bordet allerede i 2017-budsjettet for at de vil gå god for langtidsplanen. Slik den foreligger nå, mener de at for mye av ansvaret for å finansiere planen overlates til de som skal styre etter stortingsvalget neste år.

Også de tre sentrumspartiene Venstre, KrF og Senterpartiet krever alle mer til Hæren og Heimevernet både i langtidsplanen og i neste års statsbudsjett.

I forhandlingene som pågår, står de dermed samlet om en annen prioritering enn regjeringen legger opp til.

KREVER PENGER: Forhandlingsleder og komiteleder Anniken Huitfeldt (Ap). Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
KREVER PENGER: Forhandlingsleder og komiteleder Anniken Huitfeldt (Ap). Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Vis mer

Uklar finansiering

Sentrumspartiene ønsker at det satses mer på landforsvar og baser i Norge, og mindre på nye kampfly og investeringer tilpasset allierte bidrag og internasjonale operasjoner. Hvor mye mindre varierer fra parti til parti, og deres forhandlingsvilje. Men det åpner for at det skyves eller reduseres på store investeringer som nye kampfly, overvåkingsfly og ubåter.

- Vi skal ikke være noen garantister for regjeringen på de store investeringene, sier Knut Arild Hareide.

Det er en annen tilnærming enn Arbeiderpartiet, som krever mer penger på bordet for 2017-budsjettet uten at de store planlagte investeringene som nye kampfly, overvåkingsfly og ubåter røres.

- Vi kan ikke akseptere at disse investeringene blir utsatt, sier Anniken Huitfeldt (Ap).

Venstre-leder Trine Skei Grande mener imidlertid Arbeiderpartiet må være med på å se på investeringene. Selv har hun foreslått å utsette deler av kampflyinvesteringene og droppe innkjøp av nye overvåkingsfly.

- Det går ikke an å ønske seg alt, er hennes beskjed til Huitfeldt.

Løsning denne uken?

Som leder av Utenriks- og forsvarskomiteen på stortinget, styrer Huitfeldt de pågående forhandlingene. Hun tror på en løsning allerede denne uken. Hun vil ikke si hvor mye penger hun krever fra Regjeringen.

Huitfeldt har tidligere sagt at det mangler minst 700 millioner kroner i neste års budsjett om den forelagte langtidsplanen skal legges til grunn. Tallet 900 millioner kroner ble lekket fra forhandlingene før helgen.

I utgangspunktet er forhandlingsfristen satt til fredag. Den er Huitfeldt innstilt på å holde. Venstre-leder Trine Skei Grande er utålmodig,

- Det skulle være et møte mellom oss parlamentariske ledere forrige uke, men det ble plutselig avlyst. Jeg skulle ha ønsket meg en bedre fremdrift. Det skapes unødig uro om dette nå, sier Grande til Dagbladet.

Verken Halleraker, KrF-leder Knut Arild Hareide eller Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum er for opptatt av tidsfristen.

- Det viktigste er at flest mulig blir enige om en god løsning. Avgjørelsene vil få store konsekvenser for Forsvaret i lang tid fremover. Derfor må vi ikke forhaste oss, sier Halleraker.

Redder musikk og kystjegere?

REDDES?: Forliket kan innebære at Kystjegerkommandoen reddes. Her er kystjegere i lettbåt foran fregatten Helge Ingstad til kai på Kypros før transporten av kjemiske våpen ut av Syria. Foto: Eskil Grendahl Sivertsen / Forsvaret / NTB scanpix
REDDES?: Forliket kan innebære at Kystjegerkommandoen reddes. Her er kystjegere i lettbåt foran fregatten Helge Ingstad til kai på Kypros før transporten av kjemiske våpen ut av Syria. Foto: Eskil Grendahl Sivertsen / Forsvaret / NTB scanpix Vis mer

På detaljnivå opereres det med såkalte prioriteringslister i forhandlingene. Etter det Dagbladet kjenner til. Dette gjelder baser, avdelinger og andre ressurser som er i spill både når det gjelder neste års statsbudsjett og i langtidsplanen generelt. Her skal ingenting være avgjort ennå, selv om enkeltpunkter diskuteres nærmere enn andre.

Den planlagte nedleggelsen av Kystjegerkommandoen i Harstad er blant de mest omtalte og omstridte punktene i langtidsplanen. Dagbladet får bekreftet fra flere hold at dette er en av avdelingene det jobbes aktivt for å finne en alternativ løsning rundt, der det kan gå mot at avdelingen beholdes, men samlokaliseres med Marinejegerkommandoen i Ramsund.

Det jobbes også med en konkret løsning for å bevare alle de fem musikkorpsene i Forsvaret. I den foreslåtte langtidsplanen legges to av dem ned, Luftforsvarets musikkorps i Trondheim og Kongelig Norsk Marines musikkorps i Horten.

Etter det Dagbladet kjenner til, er kulturdepartementet involvert i forhandlingene for å se på en ny finansieringsløsning for alle forsvarets musikkorps. De to nedleggingstruede korpsene representerer begge en 200 år gammel kulturtradisjon som har vært - og fremdeles er viktig både for Forsvaret og samfunnet for øvrig.

Samtidig skal det være oppnådd en viss forståelse på Stortinget om at det ikke oppleves som riktig at korps og kampkraft kriger om de samme budsjettmidlene. Det er tidligere funnet tilsvarende løsninger knyttet til de nasjonale festningsverkene, som formelt ligger under Forsvaret, men finansieres særskilt.