Nærmere klaseforbud

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Femten måneder etter at regjeringen samlet

40 nasjoner på Soria Moria for å utarbeide en felles plattform mot klaseammunisjon, fortsetter

prosessen i Dublin. Diplomater, politikere og

organisasjoner fra ialt 109 stater har vært samlet i den irske hovedstaden siden 19. mai for å få på plass en avtale som vil forby klasevåpen med

uakseptable humanitære konsekvenser. Under

forhandlingene har Storbritannia forsøkt å presse inn lange overgangsperioder og unntak av ammunisjonstyper uten å lykkes. Mandag oppfordret ni tidligere høytstående britiske militære sin egen regjering til å kvitte seg med klaseammunisjonen de har på lager. Og nå meldes det at Storbritannia er på glid.

Dette er gode signaler for den norske

regjeringen, som håper at man kan bli enige om en traktat innen konferansen avsluttes 30. mai.

Traktaten skal etter planen underskrives i Oslo i desember, og Storbritannia vil være et svært viktig land å få med. USA deltar ikke på konferansen, og anklages av flere organisasjoner for å forsøke å hindre et internasjonalt forbud mot klasevåpen. Kina, Russland, Israel og Pakistan ønsker heller ikke å være med. Det er bra at Norge arbeider for at flest mulig stater slutter seg til avtalen og at det blir en bred, internasjonal erkjennelse av at klasevåpen er et stort humanitært problem. Sivile drepes både av direkte treff og av blindgjengere, og klasevåpen kan være dødelige i tiår etter at krigen er slutt.

Et internasjonalt forbud mot klasevåpen vil være en bekreftelse på at Norge har påvirkningskraft i internasjonal politikk, og trygt kan innta selvstendige holdninger i kontroversielle internasjonale spørsmål. Avtalen, som det nå forhandles om i Dublin, er den viktigste nedrustningsavtalen siden avtalen om å forby antipersonellminer ble en

realitet i 1997. Et forbud mot klasebomber vil sikre en bedre framtid for tusenvis av mennesker som i dag lemlestes og drepes av klasebomber.