DEBATT: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og nestleder i Arbeiderpartiet, Trond Giske, de diskuterte blant annet fraværsgrensa i videregående opplæring og lekser på skolen da de gjestet Dagbladets valgbod. Vis mer

- Nærmest forbudt å snakke om trivsel i skolen

SV-leder Audun Lysbakken mener all bekymring for trivsel i skolen blir avvfeid med at en ikke er opptatt av kunnskap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Skoleforskere, lærere og foreldre uttrykker sin store bekymring for de minste skolebarna i Dagbladet i dag.

De mener barna ikke fikk den skolen de var lovet da skolealder ble flyttet fra sju til seks år, og nå frykter de konsekvensene, ikke minst for guttene.

- Jeg deler den bekymringen. Den er forsterket av at vi har en regjering som nærmest har forbudt å snakke om trivsel i skolen. Vi har dessverre fått en situasjon der det å lufte denne bekymringen blir avfeid med at du da ikke er nok opptatt av kunnskap, sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagbladet.

SV-lederen mener dette viser en mangel på forståelse for hvordan barn lærer.

- Det er avslørende at det eneste regjeringen har å komme med er enda mer fagtesting og teori, mens det vi trenger er først og fremst flere lærere, noe som er aller viktigst for de minste barna, sier Lysbakken, som går til valg på å innføre en lærernorm med minst én lærer per 15 elever i 1. til 4. trinn og én lærer per 20 elever i øvrige trinn.

I VALGBODEN: SV-leder Audun Lysbakken ble i dag spurt ut i Dagbladets valgstudio. Foto: Thomas Rasmus Skaug
I VALGBODEN: SV-leder Audun Lysbakken ble i dag spurt ut i Dagbladets valgstudio. Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer

- Flere lærere nøkkelen

Også nesteleder i Ap Trond Giske trekker fram behovet for flere lærere som avgjørende.

- Hovedgrunnen til at tidlig skolestart utviklet seg så feil, var at seks år etter seksårsreformen ble klassedelingstallet opphevet. Det gjorde at det i dag ikke er noen begrensninger på hvor store klassene kan være. I stedet for visjonen med små grupper og tett kontakt med lærerne, med mulighet for tilpasset oppfølging, opplever mange at de møter veldig store grupper uten rom for variert undervisning, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nøkkelen til å lykkes med dette er økt lærertetthet, derfor har vi sagt av vi vil øke antallet lærere med 3000 de neste årene. 2000 av disse skal inn i første til fjerde klasse, sier Giske.

Vil ha barnehagelærere inn

Venstre-leder Trine Skei Grande tar til orde for også å bruke barnehagelærernes kompetanse inn i skolen.

- Jeg mener en må bruke mer barnehagelærere og den kompetansen de sitter på inni skolen i starten av skoleløpet. De har en unik kompetanse og forståelse av barns utvikling: Å kombinere barneskolelærere med barnehagelærere tror jeg er en god kombinasjon, sier hun.

Da en flyttet skolestart fram til seksårsalder i 1997, kunne barnehagelærere undervise i skolen fram til 4. trinn. Noen år senere ble dette endret.

Venstre-lederen tenker at dette først og fremst vil være egnet for førsteklassen.

- Men helt fra 1. klasse til 3. klasse tror jeg det er en kompetanse som kan bidra positivt inn i forståelsen av ungene, sier Grande.

For å rydde mer plass for fysisk læring, mener Grande det også er viktig at Torbjørn Røe Isaksen fortsetter arbeidet han har startet med å gjøre læreplanene i skolen mindre detaljert.

Tidlig innsats for dårlig

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er enig i at tilbudet til førsteklassingene ikke er godt nok.

- Den tidlige innsatsen for de yngste ha vært for dårlig lenge. Men det er ingen god idé å gå tilbake til slik det var da du fikk alle seksåringene inn i skolen, da en ikke startet med leseopplæring før i andreklasse. I verste fall vil det forsterke forskjellene i skolen.

- Jeg er mer opptatt av å styrke innsatsen slik at alle barn skal få oppleve å føle mestring i skolen, knekke lesekoden og ikke havne for langt bak klassekameratene sine, og det er det vi har varslet som vårt store løft i for neste periode, sier Isaksen.

I Dagbladets valgstudio i dag sier Trond Giske at dette burde kommet før.

- Det er utrolig dumt når du har vært kunnskapsminister i fire år å gjøre tidlig innsats til prosjektet i neste periode. Vi gikk til valg på dette i 2013 og skulle gjerne ha gjennomført det. Det viktigste i skolen er å bli sett. Har du 28 elever i klassen blir du ikke sett, sier Giske.

Lek inn i læreplanen

Anders Tyvand i KrF tar til orde for å få lek inn som en del av læreplanen.

- Jeg tror det er nødvendig med mer lek inn i skolen for de minste barna i skolen. . Det er bred enighet om at barn lærer gjennom lek i barnehagen. Det er jo ikke slik at det endrer seg radikalt i overgangen til førsteklasse. Da seksårsskolen ble innført, lå det som et premiss at det skulle være barnehagepedagogikk. Slik ble det ikke, og det er rett og slett alvorlig, sier han.

KrF-politikeren mener tre ting må på plass for å bedre forholdene.

- Lek må på plass i læreplanen, vi må ha nok lærere til at de har tid til hver enkelt elev, maks 15 elever per lærere opp til fjerdeklasse. I tillegg må det på plass minst en time fysisk aktivitet hver dag, sier Anders Tyvand i KrF.

Ingen vei tilbake

Én ting er alle partiene også enige om.

- Det er ikke noen vei tilbake til senere skolestart, sier både Ap, Venstre, Høyre og SV.

- Vi er for at det skal legges vekt på at de skal lære seg å lese, skrive og regne. Men vi må gjøre det på en ny måte og legge vekt på en skoledag som er mer praktisk og variert, sier Lysbakken.