Nagorno-Karabakh - en gordisk knute i Kaukasus

Den politiske stabiliteten i Aserbajdsjan er presset fra alle kanter. Det vil være budskapet til OSSE-leder Knut Vollebæk når han lørdag møter lederne i Aserbajdsjan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Landets myndigheter peker på den uløste konflikten om Nagorno-Karabakh som roten til alt ondt. Redningen kan komme når oljepengene begynner å strømme inn, men det vil ta minst 5-6 år. Aserbajdsjan er fortsatt i krig med Armenia om Karabakh-enklaven, selv om de to landene undertegnet en våpenhvile i mai 1994. Flere titusen soldater ble drept under seks års krig, og Aserbajdsjan sliter i dag med nesten en million internflyktninger.

Nagorno-Karabakh er i dag den glemte konflikten, og regjeringen i Baku er redd for at verdenssamfunnet skal lukke øynene for problemene i denne del av Kaukasus-regionen.

President Gajdar Alijev har nettopp møtt sin armenske motpart Robert Kotsjarjan i Jalta, og disse samtalene ga en viss optimisme.

Karabakh - politisk minefelt

Armenia holder i dag 20 prosent av Aserbajdsjans territorium okkupert, og store områder langs våpenhvilelinjen er minelagt. Det har vært flere trefninger også etter at våpenhvilen trådte i kraft, og minst 1.000 aserbajdsjanske soldater skal være drept siden 1994.

Karabakh-enklaven er i ruiner. Aserbajdsjanerne er fordrevet, og mange armenere har frivillig valgt å forlate området på leiting etter en bedre fremtid i Armenia.

Flyktningeleirer har grodd opp som paddehatter i områdene opp mot Nagorno-Karabakh, men Aserbajdsjan har ingen mulighet til integrere disse internt fordrevne før økonomien tar seg opp.

- Sett de to gamle gubbene ansikt til ansikt og la dem finne en løsning på problemet. De bør ikke få forlate rommet før løsningen er klar, sa en gammel kvinne som NTB snakket med i en leir helt sør i landet på grensen mot Iran.

Bitterheten blant aserbajdsjanerne er stor, og følelsene retter seg særlig mot USA. Den armenske lobbyen i USA har drevet en effektiv virksomhet overfor Kongressen i Washington, og fått gjennomslag for sine krav om isolasjon av Aserbajdsjan: Som eneste av de tidligere Sovjetrepublikker er Aserbajdsjan nektet offisiell økonomisk støtte av USA etter Sovjetunionens sammenbrudd.

Spillet om oljen

Russland bruker Armenia som brohode for egne interesser i Kaukasus, og russerne er langt fra velsett i Baku. Men president Alijev og hans regjering har oljen, og vil benytte den både økonomisk og politisk.

- Vi frykter at Alijev er så oppsatt på å finne en løsning i Karabakh-spørsmålet at han vil ofre vitale aserbajdsjanske intersser, sier opposisjonspolitikeren Virgyn Ajjub fra Musavat-partiet til NTB.

Opposisjonen ønsker også en løsning i Karabakh, men vil ikke forhandle ut fra svakhet. Derfor er det viktig at både landets økonomi og hæravdeliger er sterke nok når fremtiden skal avgjøres.

Mens Russland støtter aktivt opp om Armenias okkupasjon av aserbajdsjansk område, er USAs rolle mer sammensatt. Ønsket om politisk stabilitet går hånd i hånd med ønsket om økonomisk handlefrihet for utenlandske selskaper - ikke minst på offshore-sektoren i Kaspihavet.

President Alijev har et avgjørende ord i alt som angår oljevirksomheten, ikke minst når beslutningen om rørledning skal fattes. Den tidligre toppolitikeren i Moskva kan sette stopper for Kremls drøm om store inntekter fra fremtidige olje- og gassleveranser ved å si nei til rørledning gjennom Russland.

(NTB)