Armenias visestatsminister Tigran Khatsjatrjan oppgir torsdag morgen at 66 500 personer har krysset grensa inn til Armenia fra utbryterregionen. I en oppdatering samme ettermiddag er antallet oppjustert til 70 500.
Masseflukten skjer etter at Aserbajdsjan tok tilbake kontrollen over Nagorno-Karabakh fra armenske separatister, etter en lynoffensiv forrige uke.
Regionen er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan, men har vært styrt av armenske separatister i over 30 år.
Torsdag har separatist-myndighetene vedtatt at de vil oppløse seg selv innen 1. januar 2024, og at den selverklærte republikken dermed vil slutte å eksistere.
Samtidig har opplyser aserbajdsjanske myndigheter at president Ilham Alijev har besøkt regionen. Det er ikke spesifisert når besøket fant sted, men det er tilsynelatende presidentens første siden offensiven.
Kan bli tømt for armenere
Nagorno-Karabakh hadde før militærinngripenen en befolkning på rundt 120 000 personer - i all hovedsak etniske armenere.
Det antas at området kan bli helt tømt for armenere.
Satellitbilder har vist milelange køer langs Latsjin-korridoren, den eneste veien som forbinder Nagorno-Karabakh med Armenia.
- Dette er en svært kritisk situasjon for den armenske befolkningen. (...) De fleste, om ikke alle, vil nok forlate regionen, sa Helge Blakkisrud, forsker ved Universitetet i Oslo (UiO), til Dagbladet onsdag.
Det konstateres torsdag av Armenias statsminister Nikol Pasjinyan.
- I løpet av de kommende dagene vil Nagorno-Karabakh bli helt tømt for armenere, sier Pasjinyan i et møte torsdag, ifølge russiske Interfax.
Aserbajdsjan oppfordrer på sin side armenere i regionen til å bli værende.
- Vi oppfordrer armenske innbyggere til ikke å forlate hjemmene sine og heller bli en del av Aserbajdsjans multietniske samfunn, sier utenriksdepartementet i en uttalelse, gjengitt av NTB.
Aserbajdsjans grensevakt annonserte onsdag å ha pågrepet separatist-myndighetenes tidligere leder, Ruben Vardanjan, mens han forsøkte å krysse grensa til Armenia. AFP melder torsdag formiddag at han er varetektsfengslet.
Kan få regionale konsekvenser
Konflikten om området går flere tiår tilbake. Historien er blodig og preget av etnisk rensing fra begge sider og inngrodde fiendebilder.
Tyskland har bedt aserbajdsjanske myndigheter om å slippe inn uavhengige observatører i Nagorno-Karabakh, for å undersøke hvordan Aserbajdsjan behandler befolkningen.
Flere stormakter, deriblant Russland og Tyrkia, har vært tungt involvert i konflikten. Tyrkia har tette bånd til Aserbajdsjan, mens Russland tradisjonelt sett har hatt et godt forhold til Armenia.
UiO-forskeren mener at situasjonen i Nagorno-Karabakh kan få regionale konsekvenser, og peker på at Russlands posisjon har blitt kraftig svekket.
- Russland har i konflikten forsøkt å spille på begge hester, og ender nå opp med å tape posisjoner. Dette kan sende uheldige signaler til også andre som har satset på Russland som sin militære sikkerhetsgaranti, sier Blakkisrud.
