Najila tjener 30 øre dagen

Tyggegummiselgeren Najila (11) fra Afghanistan har to ønsker: En ny kjole og å få utdanne seg til lege. Men pengene hun har tjent i dag, rekker ikke engang til et stykke brød for henne og søsknene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KABUL (Dagbladet): Det har vært en god formiddag for Najila. Med tynn stemme roper hun ut sitt begrensede vareutvalg i maurtua som går under navnet Deh Afghanan, Kabuls sentrale rutebilstasjon.

- Jeg roper at min tyggegummi er den beste, sier Najila.

I dag har det vært nøyaktig tolv kjøpere av tyggegummipakker til én afghanis stykket. Selv har hun betalt ti afghanis for pakningene i butikken. Fortjenesten etter en formiddag i støv- og eksosskyene er to afghanis - 30 øre.

- Det har gått bra i dag. Jeg pleier ikke selge så mye, slår hun fast, og koster på seg et tynt smil.

På sykehus

To afghanis er akkurat én for lite til en brødleiv - basismatvaren for afghanere flest. Og det er altfor lite for familien.

- Jeg må jobbe for å skaffe mat til søsknene mine. Med det moren min tjener på å vaske klær, blir det kanskje nok, forteller hun. Najila har to søstre på fire og to år og en bror på ni.

- Hva med faren din?

Tårene spretter fram og lager striper på de støvete kinnene.

- Far er syk. Han er på et mentalsykehus. Da jeg var mindre kom Taliban og hentet ham, og satte ham i fengsel. Etterpå ble han ranet for penger han hadde lånt. Så ble han syk.

Vokst opp i krig

Najila vokste opp i byen Charikar på det fruktbare slettelandet nord for Kabul. Slettene var nærmest en konstant slagmark mellom Taliban og Nordalliansen inntil Talibans fall for to år siden.

- Vi barna fikk aldri gå ut, men vi skjønte hva som skjedde. Jeg trodde alle bare skulle dø, alle barna, alle voksne. Jeg fikk ikke sove.

Som mange andre dro familien inn til Kabul. Det var her Najila var tvunget til å begynne å jobbe da faren ble syk. I to år har hun solgt tyggegummi på Deh Afghanan. Det var også her hun møtte Wali, en lærer ved Senteret for gatearbeidende barn. Senteret tilbyr halve dager med undervisning i lesing, skriving, maling, blomsterdekorasjon og andre praktiske fag.

Vil hjelpe

- Skolen er det beste i livet mitt. Jeg får utdanning og kan bli noe.

- Hva vil du bli?

- Jeg vil bli doktor.

- Hvorfor det?

- Jeg vil hjelpe folk og hjelpe mamma.

2572 barn får grunnleggende skole på Senteret for gatearbeidende barn. Deretter hjelper senteret ungene over i vanlig skole. Men senteret fanger bare opp en brøkdel av barna i gatene. Unicef anslår at 60000 barn arbeider i gata, bare i Kabul. Noen foreldre må si nei til tilbudet om plass på senteret. De har ikke råd til inngangskravet: ei skriveblokk og en penn.

Ingen tid til lek

Kloakken renner i en grøft midt i den trange jordgata der huset der Najila, moren og tre søsken leier et rom, ligger. Najila må jobbe. Hun må hente vann. Den lille kroppen bøyes under vekten av bøttene, men Najila farer like fullt fram og tilbake mellom huset og vannpumpa noen hundre meter unna. Gata er full av unger.

- Hva pleier dere å leke?

- Vi leker ikke.

- Aldri?

- En dag under eid hoppet vi paradis i gata. Bare vi jenter.

Ønsket

Eid er festen som avslutter muslimenes fastemåned ramadan. Som i vår jul får barna gaver.

Najila vil helst ikke svare på spørsmålet om hva hun fikk.

- Ikke noe særlig, sier hun først.

- Kan du si hva det var?

- Jeg fikk tre afghanis av onkel.

- Hva ønsket du deg?

- En ny fin kjole, sier Najila og ser ned.

FORSØRGER: Najila selger tyggegummi på busstasjonen i Kabul for å livnære seg og sin familie. Det har hun gjort siden hun var ni. - Jeg pleier ikke å leke, sier hun.