Nakne håndledd

Det var den gang da, for om lag en halv generasjon siden, at armbåndsuret betydde noe bestemt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Du fikk det på merkedager. Da du sto til konfirmasjon, ble myndig, eller begynte på Universitetet. Jeg har fått ny klokke, sa du, og viste fram det nypåkledte håndleddet ditt til alle som ville se. Slik er det ikke lenger. Ungdommen i dag foretrekker nakne håndledd og mobiltelefonen.

DEN GANG TIKKET armbåndsuret - så mye at enkelte hver kveld måtte legge det på nattbordet for at det ikke skulle forstyrre søvnen. Og du måtte trekke det opp. Armbåndsuret var noe du måtte gjøre noe med. Du fikk et forhold til hvert og ett av dem. I dag har armbåndsur mange visere og knapper. Men vil du ha lyd fra dem, må du stille dem inn. De er små datamaskiner. Og egentlig trenger du dem ikke lenger. Klokker finnes overalt. Det er bare å se, det er bare å spørre.Men vi kjøper fortsatt armbåndsur. Det selges om lag 600 000 av dem, hvert eneste år, fra urmakere og gullsmeder, viser tallene fra Norges Urgrossistforening. Og i dag kjøper noen av oss svært dyre klokker. Gjennomsnittsprisen for et armbåndsur i dag ligger mellom 1100 og 1400 kroner. Det er godt over det som brukes på slike ur i de fleste andre europeiske land. Før betydde gjerne armbåndsuret at du hadde gjort noe, eller oppnådd noe. Nå sier de som selger klokker at de er uttrykk for en trend eller en mote. Kvinner kjøper de vakreste, menn kjøper slike som kan lekes med. Som kan vise noe og gjøre noe i tillegg til det å måle tida.

HVA SKJER OM 10 ÅR? Vil de klokkeløse fra ungdomsskolen og videregående gå videre inn i voksenlivet med håndledd som fortsatt er nakne? Vet ikke, sier urgrossererne. Men noen spor ser vi allerede. Noen av dem peker bakover. Armbåndsur til konfirmasjonen har vært helt ute en stund. Det er i ferd med å endre seg litt, har urgrossererne merket seg. Det begynner å bli greit igjen å kjøpe og å få klokke som gave til denne anledningen. Det er ikke sikkert at 15-åringen vil bruke klokka fast etter at festlighetene er over. Men den ligger der som et minne på en merkedag. Og kanskje tas den på igjen ti år etter.

FOR NÅR DEN UNGE er blitt 25 år, så synes det å være tid for et armbåndsur på håndleddet igjen. Slik kan også overgangen fra ungdomstid til voksen måles i våre dager. Armbåndsur kan være både ny teknologi, et godt minne og et vakkert håndverk. Unge voksne begynner i hvert fall å ta dem i bruk igjen som et tillegg til mobiltelefonen. Klokka er da, sier de som har greie på slikt, et signal om at du ikke bare er voksen, men at du også gjør noe bestemt, er og tilhører noe.Men armbåndsur som må trekkes opp, de selger ikke lenger. Slike er det bare samlere som bryr seg om. Hva med lommeuret, det som en mann først trakk opp av vestlomma og deretter trakk opp? Uten at et ord ble sagt. Som var signalet om at det var på tide å gå hjem eller å legge seg. Kommer det tilbake? Vestlomma også? Noen kommer snart til å si at en dress uten vest egentlig ikke er en dress ...