Namsmannen drukner i gjeldssaker

Namsmannen i Oslo fortviler over den store mengden gjeldssaker. - Vi hadde i fjor 22119 begjæringer om utleggsforretninger. Det er en økning på 17 prosent fra året før. Veldig mye, sier namsmann Helge Bang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han tror årsaken til den store økningen i gjeldsinndrivningssaker ligger både i den lettvinte tilgangen på kreditt og synkende betalingsmoral.

- Folk får jo nesten kastet penger etter seg. Det er også mange som handler varer på kreditt - «kjøp nå, betal seinere», og som får problemer når kravene begynner å komme, sier Bang.

- Kan økningen også komme av mer bruk av proffe gjeldsjegere og inkassobyråer?

- Jeg har ikke inntrykk av at inkassobyråene og de som driver inn gjeld har endret praksis siden året før. Økningen skyldes nok først og fremst at det er flere saker, sier Bang.

Viktig redskap

- Namsmannen er selvfølgelig et viktig redskap for de proffe pengeoppkreverne. Men de må til forliksrådet for å få dom på kravet - for eksempel gjeld til et kortselskap, før de kan få oss til å inndrive gjelda, sier han.

I 30 prosent av sakene skjer dette i form av lønnstrekk. Men dersom det verken finnes lønn eller verdigjenstander som bil eller liknende å hente, noe som gjelder 40 prosent av tilfellene, blir det heller ikke noe å hente.

Overvåking

Det som normalt skjer med disse sakene er at de blir liggende på overvåking hos inkassobyråene. De forsøker å få inn pengene frivillig. Dersom de ikke lykkes, vil de forsøke på nytt med utleggsbegjæring til namsmannen etter ca. tre år.