– Nansen kunne ikke blitt nazist

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I en ny biografi som skal utgis i jubileumsåret 2011, vil historikeren Carl Emil Vogt trekke Fridtjof Nansen bort fra isødet og inn på den europeiske arena etter første verdenskrig.

– Jeg mener at polarhelten er overkommunisert, og vil vektlegge Fridtjof Nansens sterke internasjonale posisjon, sier Vogt.

HAN TYDELIGGJØR sitt prosjekt med en lite kjent opplysning som setter europeeren Nansen i relieff:

– Vi kan takke britene og en stor innsamlingsaksjon i England for at polarskuta «Fram» i dag står utstilt på Bygdøy. Ute i Europa blir Nansens navn først og fremst forbundet med progressiv liberalisme. Han er humanisten som reddet hungersrammede og flyktninger etter første verdenskrig. I Norge er det fortsatt bildet av polarhelten som ruver.

– Polarhelt, ja. Og politiker på ville veier i det fascistvennlige Fedrelandslaget. Tror du Nansen kunne ha blitt nazist, om han ikke hadde dødd i tide?

– Nei, svarer Carl Emil Vogt bestemt.

– Det er helt utenkelig at han kunne ha gått inn i Nasjonal Samling på Vidkun Quislings side. Nansen var klar over farene som lå i militarismen og fascismen. Han var dessuten altfor britiskorientert til å løpe Tysklands ærend.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer