Nansens hemmelige elskerinne

LONDON (Dagbladet): Polarforskeren og folkehelten Fridtjof Nansen sto i et nært kjærlighetsforhold til en tysk kvinne, som for en tid ble overlatt ansvaret for nobelprisvinnerens eldste sønn, ifølge et privat brev som Dagbladet har fått tilgang til.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Alle Europas kvinner var forelsket i Nansen, sier forfatteren Tor Bomann-Larsen til Dagbladet.

Og ifølge litteraturen var forelskelsen gjensidig overfor en hel rekke av dem. Nansen hadde amorøse forbindelser til flere av sine kvinnebekjentskaper i England, men giftet seg mot slutten av sitt liv med nabokona på Lysaker som han i all hemmelighet hadde pleid et forhold til.

Nå er det på det rene at han heller ikke var ensom i sine stunder i Tyskland.

I et brev som en kvinne i Münchens kunstnerkretser skrev til sin mann under 1. verdenskrig, omtales det intense kjærlighetsforholdet mellom Nansen og den tyske kvinnen Thea May som en offentlig kjent sak i det bayerske kunstmiljøet.

I brevet heter det at Nansen overlot henne sin eldste sønn som et levende minne om ham, etter at de to hadde tatt avskjed i Nansens gedigne hjem på Lysaker.

Levende minne

Brevet er fra en Nelly Bergenthal, datter av en kjent München-kunstner, til hennes mann, og refererer detaljert om et av miljøets store samtaleemner som var både pikant og skandaløst:

Forholdet mellom Nansen og Thea May.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også Thea May, gift med Ferdinand May, var datter av en av datidas berømte München-kunstnere. I brevet heter det blant annet:

«Gjennom mange år pleide hans kone et forhold til Nansen, et platonisk ekteskap. Ved sammenkomster i miljøet hadde de bare øye for hverandre, og hele affæren var en offentlig kjent sak. Til slutt ba Thea sin mann reise med henne til Nansen for å ta avskjed. Det gjorde han også. De reiste til hans hus, der mannen i timevis ble gående fram og tilbake utenfor, mens hun var inne. Hun tok virkelig avskjed, og hun fikk med seg hans 12 år gamle sønn til München for å oppdra ham. Nansen hadde gitt ham fra seg, slik at hun skulle ha et levende minne om ham. Thea, som hadde tre døtre, brakte gutten daglig til og fra skole.»

Brevet ble nylig funnet av Lolo Hällström, datter av Nelly Bergenthal. Hun kom over brevet under en opprydning av gamle papirer i sitt hjem i Hampden Heaths i London.

Ryktene om Nansens kvinnehistorier har alltid vært betydelige, og de løp raskt også i den tida han var gift med Eva Sars Nansen.

Forholdet til Sigrun Munthe, som var gift med maleren Gerhard Munthe og var en av hans nærmeste naboer på Lysaker, hadde i 1905 utløst en heidundrende oppvask mellom Eva og Fridtjof. Men Nansen møtte henne igjen i hemmelighet etter Evas død i 1907, og de giftet seg like før jul i 1919.

Biografen Roland Huntfords beskrivelser fra Nansens tid i England utfyller bildet av en mann som kunne bedåre kvinner, i særdeleshet de sosialt bedrestilte.

«Vi har badet her hver dag & selvfølgelig har min søster savnet deg i vannet & også når hun skal ha finpussen med pudder», heter det i et brev fra en engelsk beundrerinne.

Nansen hadde dessuten et forhold til polfareren Robert Scotts kone Kathleen, som han tok med på en ukes tur til Berlin på omtrent samme tid som hennes mann frøs i hjel i Antarktis etter å ha tapt kappløpet mot Sydpolen.

Engstelig

I Nansen-litteraturen finnes svært få henvisninger til Thea May og hennes familie. Men Nansens eldste datter, Liv Nansen Høyer, har i sitt to-binds verk om faren omtalt Thea og Ferdinand May som noen av Nansen-familiens fortrolige venner. «Geheimerat Mays», skriver hun.

Liv Nansen hadde som 16-åring selv mast seg til å få besøke Thea May og hennes familie på deres landsted i Tirol, tilsynelatende uten viten om sannheten rundt farens forbindelse til kvinnen. Høsten 1909 hadde Liv mot sin vilje blitt sendt på pensjonatskole i Sveits, men den neste sommeren hadde faren «under tvil» latt henne reise til familien May.

«En familie som jeg nå følte meg som medlem av», skriver hun i boka «Nansen og verden».

Videre forteller hun om en episode da Fridtjof Nansen ikke hadde gitt livstegn fra seg på lang tid etter et nytt tokt til havs:

«Fru May og jeg hadde satt hverandre opp med stigende engstelse, vi skrev og vi telegraferte.»

Kjærlighetspant

Da Nansen omsider vendte hjem til Polhøgda på Lysaker svarte han i et telegram at det vel ikke fantes grunn til å «ta på vei for litt vind i seilene».

Denne passasjen i hennes bok er det nærmeste Nansen-litteraturen kommer en pekepinn på nærheten i forholdet mellom Fridtjof Nansen og Thea May.

Det finnes ingen referanser til det tyske ekteparet i Nansen-biografiene til Tim Greve eller Roland Huntford.

Og den 12 år gamle gutten som omtales i brevet, Kåre Nansen, har ikke etterlatt skrifter om sitt kjennskap til familien May.

Brevet forteller ingen ting om hvor lenge eller i hvilken tidsperiode han var plassert hos familien, men det er grunn til å tro at München-miljøet overdrev pikanteriet når gutten framstilles som den store polfarerens kjærlighetspant til sin hemmelige flamme.

Skadet

Kåre var med på flere av Nansens kortere reiser, selv om forholdet mellom far og sønn aldri var godt.

Han ble «psykologisk skadet av farens strenge oppdragelse», hevder Huntford i «Mennesket bak myten», mens Liv skriver følgende om sin bror fra tida da faren var norsk forhandlingsleder i Washington på slutten av 1. verdenskrig:

«Lenge før far reiste til Washington var også han blitt 'bortsatt', og han hadde ikke alltid hatt det så godt hjemme. Han bar preg av det, og følte seg rotløs både hjemme og ute.»

Nansen fikk fem barn med Eva Sars, kvinnen han giftet seg med i september 1889: Liv (født 1893), Kåre (1897), Irmelin (1900), Odd (1901) og Åsmund (1903). Eva Nansen døde av lungebetennelse i desember 1907, og etter hennes død ble flere av ungene satt bort for kortere eller lengre perioder.

Ifølge Tim Greves biografi drev Kåre som skogsarbeider i flere år, og han reiste seinere som forstmann til Canada, der han stadig oppholdt seg da faren døde i 1930.