Når år blir tunge

Jeg tror at mange av våre eldre tenker oftere på døden enn før.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det kan virke som en selvmotsigelse. Vi lever lengre enn tidligere. De fleste av oss kan regne med å bli godt over 80 år. En så høy levealder er et tegn på at vi lever både godt og lenge i landet vårt. Likevel tror jeg at svært mange virkelig gruer seg for å bli gamle. Jeg tror også at mange av våre eldre tenker på selvmord – oftere enn før.

Jeg så et bilde av en gammel mann i ei avis. Han hadde bleie på, ikke noe annet. Han var helt hjelpeløs. Som et spedbarn. Den gamle og den nyfødte danner en slags sirkel. Den er ikke god. Begge er helt avhengig av andre for å overleve. Til spedbarnet knyttes det tanker om håp og framtid. Den gamle er fortid, han kan oppleves som både en byrde og en belastning.

Antall eldre øker stadig. Jeg tror at stadig flere frykter for at de vil bli til bry som gamle. Er du voksen, og avhengig av hjelp, er du i forlegenhet. Jeg tror at stadig flere – oftere enn før – tror at det å bli gammel er det samme som å miste sin verdighet. Derfor tenkes det nå oftere på døden enn før – på det å slippe å bli gammel og hjelpeløs.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De som er i ferd med å bli eldre i dag, vet allerede mye om alderdommens skyggesider. For eksempel at leger er lite interessert i eldre mennesker, særlig de som er blitt demente. Dette er grupper som legene foreløpig prioriterer meget lavt. For leger har eldre nesten ingen status, sa professor i medisinsk etikk, Reidun Førde til Aftenposten nylig. Leger liker best mennesker i akutt nød, situasjoner hvor de kan gripe inn og helbrede. Eldre kan ikke gjøres friske på samme måte, alderdom er ikke en sykdom som kan kureres, sa professor Førde.

Om lag 70 000 mennesker lider allerede av demens i vårt land. Mange av dem bor på sykehjem. Den norske legeforening har gjentatte ganger påpekt at legedekningen på sykehjemmene er altfor dårlig. Det samme har regjeringen gjort. Men, som legeforeningen slår fast, så utgjør sykehjemmene foreløpig ingen faglig utfordring for legene. Det er ikke attraktivt nok for dem å jobbe der. Det må skapes et faglig miljø for legene på sykehjemmene, slik at jobbene der gir ny kompetanse. Først da kan vi regne med at legene dukker opp, sier legeforeningens president, Torunn Janbu, til Aftenposten.

I mellomtida knasker våre eldre piller. Det er også et vel dokumentert faktum. Faktisk bruker eldre over 65 år nesten halvparten av alle legemidler som skrives ut her i landet. De er storforbrukere av piller mot psykiske lidelser. Og de som bruker piller aller mest, er de eldre på sykehjemmene. Mange av dem har ikke engang godt av det. Piller som påvirker hjernen gjør ofte vondt verre for de gamle, særlig de som på forhånd er demente, sier psykiater Geir Selbæk til Dagsavisen.

Jeg tror at tankene om døden er mer tallrike enn de var for ikke så lenge siden. Mange eldre opplever seg selv som beboere i samfunnets ytterkant. De deltar for eksempel bare delvis i den virkeligheten som ny teknologi, som Internett, skaper. Dermed føler de seg både som unyttige og utestengte samtidig. I en ny rapport om de gamle og Internett ble det slått fast at seks av ti over 65 år ikke har bredbånd hjemme.

Selvmord kan settes i system. Man kan allerede reise til enkelte land og bli tatt livet av, hygienisk og smertefritt. Jeg tror det er en fare for at slike reiser kan bli en vekstnæring.