Når blir Norge EU-medlem?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Motstanden mot norsk EU-medlemskap er fortsatt sterk blant nordmenn. Langt flere sier nei enn ja når meningsmålingsinstituttene måler holdningen. Likevel er det trolig mer et spørsmål om når Norge blir medlem enn om Norge blir det. Det til tross for at et flertall i det norske folk to ganger har sagt nei til medlemskap i folkeavstemninger. Når medlemskap mest sannsynlig er den naturlige utgangen på en lang historisk prosess, har det sammenheng både med EUs egen utvikling og Norges plass i en globalisert verden.
  • EØS-avtalen er blitt mellomløsningen som sikrer norsk næringsliv markedsadgang i EUs indre marked samtidig som vi i prinsippet bevarer norsk «sjølråderett». I løpet av de snar t åtte åra avtalen har eksistert, er det blitt stadig klarere at nasjonale hensyn må vike for EU-rett på det økonomiske området. Vi har vetorett i prinsippet, men knapt i praksis. Norge er gjennom EØS-avtalen tettere integrert i EU enn Danmark var det på sytti- og åttitallet, da EU ennå i hovedsak var et økonomisk fellesmarked.
  • Vi har det siste året sett hvordan norske politikere med stigende ubehag har erkjent at EØS-avtalen er dynamisk og forplikter. EØS-avtalen vokser med nye direktiver nesten daglig. I praksis må norske politikere godta de regelendringene og tilføyelsene i EUs regelverk som EU-kommisjonen vedtar, uten noen reell innflytelse. Overvåkingsorganet ESA behandler for tida 50 saker der EU mener Norge ikke overholder EØS-avtalen. ESAs avtroppende president, Knut Almestad, konstaterer i et intervju med Aftenposten at norske politikere ønsker m arkedsadgangen, men vegrer seg for å ta konsekvensene.
  • Dette leder naturligvis til spørsmålet om det ikke snart er på tide å reise debatten om norsk medlemskap på ny med full tyngde. KrF-nestleder og olje- og energiminister Einar Steensnæs regner med at debatten vil skyte fart i forbindelse med neste stortingsvalg. Det er utmerket. Både han og statsminister Kjell Magne Bondevik har en pragmatisk holdning til EU-medlemskap. Det er betingelsene Norge får som medlem målt mot vilkårene ved å være utenfor, som blir avgjørende for deres holdning til medlemskapet. Det er grunn til å tro at folk flest har en like pragmatisk holdning til medlemskapsspørsmålet. Innføringen av euro i tolv av EUs medlemsland fra nyttår og den pågående utvidelsesprosessen bør være den anledningen vi trenger for å sette argumentene opp mot hverandre nok en gang.