Når bombene snakker

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Mens Yassir Arafat og Ehud Barak ikke møtte hverandre til planlagt toppmøte i Egypt, eksploderte en ny bussbombe i Tel Aviv i går. Heldigvis ble ingen drept. Det var i går kveld uklart hvem som sto bak attentatet, men trolig er det islamske fundamentalister som vil hindre at fredssamtalene gjenopptas.
  • Hamas og den beslektede gruppa Islamsk hellig krig har gjennomført flere terroraksjoner i forbindelse med det palestinske opprøret på Vestbredden og i Gaza. Men det har vært langt færre og mindre omfattende selvmordsangrep enn ventet. Da flere busser ble sprengt i lufta i Israel på midten av nittitallet, førte ofte aksjonene til flere titalls drepte. I høst har dødstallene vært langt lavere.
  • Enkelte spekulasjoner går ut på at de islamske fundamentalistene er svekket, og at de derfor ikke er i stand til å gjennomføre større operasjoner der det kreves mer dynamitt og flere mennesker involvert. En annen teori går ut på at Hamas og Islamsk hellig krig ønsker å holde terrorfrykten hos den israelske befolkning ved like ved hjelp av lavintensiv krigføring: «Vi er der, glem oss ikke.» Samme budskap sender de egentlig også til sin egen president Yassir Arafat. Går han for langt i sine innrømmelser, kan det blir flere selvmordsbomber og mindre sjanse for fred.
  • For å unngå palestinsk terror har israelerne den siste tida satt i gang omfattende sikkerhetstiltak. Et av dem går ut på å bygge et 70 kilometer langt elektrisk gjerde langs grensa mot Vestbredden. På den måten skal potensielle terrorister fysisk stenges ute. Men så enkelt er det ikke. Det finnes eksempler på at Hamas og Islamsk hellig krig har fått hjelp av palestinere som er israelske statsborgere, og da hjelper det ikke med noe gjerde. Den eneste måten å få slutt på terroren, er å komme fram til en rettferdig fred som gir Midtøstens palestinere tilbake verdigheten og muligheten for et liv utenfor flyktningleirene, med jobb og faste inntekter.