Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Når de rike sutrer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Våre rikeste er ikke bare rike, de er også blant de mest nervøse av oss. En teoretisk mulighet for at Arbeiderpartiet og SV får flertall etter valget om to år har fått landets kapitaleiere til å bevilge seg selv rekordstore utbytter. Utbytteflommen er så kraftig at enkelte selskaper nærmest tømmes for egenkapital. At det også skjer i selskaper som fra før taper penger, gjør manøvrene vanskelige å forstå for folk flest. Det er en undring vi deler.
  • Både enkeltvis og samlet er det meget store beløp det er snakk om. Bare de to rederne Petter C.G. Sundt og John Fredriksen tar til sammen ut 1,3 milliarder kroner i utbytte, mens andre må «nøye seg» med ett- eller tosifrede millionbeløp. Denne skattefrykten har to kilder. Den ene er Skauge-utvalget, som fikk mandat til å foreta en bred vurdering av skatte- og avgiftssystemet i Norge. Utvalget foreslår at Norge gjeninnfører skatt på utbytte. Den andre grunnen er muligheten for et sosialistisk flertall på Stortinget i 2005. SV er klart for utbytteskatt, og i går uttalte Ap's nestleder Hill-Marta Solberg at Dagbladets reportasjer om utbyttefesten dokumenterer nødvendigheten av en slik skatt.
  • I en kommentar i Finansavisen hevder Trygve Hegnar at utbytteflommen skyldes et skatteregime som stadig endrer seg, og at aksjonærene derfor opptrer rasjonelt når de tømmer selskapene. Han får følge av en rekke deltakere i utbyttefesten som sutrer over politikernes vingling. Vi er enige med Hegnar i at skattesystemet bør være mest mulig forutsigelig. Men norske aksjonærer må også lære seg å leve med den risikoen som ligger i at vi har valg hvert fjerde år her i landet. Selv om enkelte oppfatter det som en tvangstrøye, er det fremdeles de folkevalgtes rett å endre skatter og avgifter.
  • Norge har en av de gunstigste bedriftsbeskatningene i Europa og OECD. Vanlige lønnstakere betaler tre fjerdedeler av statens skatteinntekter, om vi holder petroleumsskatten utenfor. Dette systemet blir bare akseptert så lenge det oppfattes som rasjonelt, dvs. at det skaper verdier for flere enn dem som allerede har mest. Det er altså ikke slik at den frie markedsøkonomien opphever aksjonærenes sosiale og politiske ansvar. Tvert imot øker samfunnsansvaret. Det bør de store aksjonærene tenke gjennom når de teller millionene fra utbyttefesten.