SAKKYNDIGE: Are Holen fra NTNU og Dagfinn Winje fra UiB i samtale med statsadvokat Inga Bejer Engh før retten ble satt idag. De to vitnet om påkjenningene overlevende, etterlatte og frivillige hjelpere gikk igjennom 22. juli. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SAKKYNDIGE: Are Holen fra NTNU og Dagfinn Winje fra UiB i samtale med statsadvokat Inga Bejer Engh før retten ble satt idag. De to vitnet om påkjenningene overlevende, etterlatte og frivillige hjelpere gikk igjennom 22. juli. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

- Når du ikke lenger liker jordbærsyltetøy fordi det minner om blod

Sier det noe om hvordan det var å oppleve 22. juli, sa bistandsadvokatenes sakkyndige i retten i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Psykiater og psykolog Are Holen og psykolog Dagfinn Winje inntok i dag vitneboksen.

De er oppnevnt av bistandsadvokatene for å vurdere de psykiske konsekvensene for de etterlatte og overlevende, og skal redegjøre for sakkyndigrapporten de har skrevet.

Mette Yvonne Larsen opplyser at Holen og Winjes sakkyndigrapport er godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon, uten bemerkninger.

To hovedvilkår - Det er to hovedvilkår for psykiske plager etter traumatiske lidelser. Det første er stressor. Stressorkravet er den faresituasjon eller det tap man har vært utsatt for. Det andre er at situasjonen skal ha gitt en reaksjon, som helst bør være dokumentert i form av psykiatriske diagnoser, sier Holen.

Winje forklarer at utredningen omfatter ulike aspekter som problemer på jobb og skole, samt virkningen medieomtale kan ha. Han sier at det er flere hovedfaktorer som bidrar til forekomst av posttraumatiske reaksjoner:

• Hendelsens grad av trussel.
• Hendelsens betydning.
• Hendelsens omfang.
• Hendelsens årsaker.
• Hendelsens forhinderbarhet.  

De to pekte på flere kjennetegn ved 22. juli som gjør det til en spesielt vanskelig hendelse: De grusomme handlingene var utført med forsett. Og de var helt uventede.

Prøver å ta kontroll Men oppi alle grusomhetene er det noen positive kjennetegn som også viste seg da terroren rammet Norge:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Om en person har kontroll i faresituasjonen, blir reaksjonen mindre. Også de som klarer å påvirke situasjonen i en liten grad, får det litt bedre. Og i denne saken har vi hørt mye om hvordan ofrene på Utøya har tatt vare på hverandre under skytingen på Utøya. Det spiller en veldig stor rolle at man føler man har prøvd å ta kontroll i en så overveldende situasjon, sa Winje.

De to tok opp sorgreaksjonene, påkjenningen å miste noen alt for tidlig — og på en uventet og grusom måte, og forventningen borgere av velferdsstaten har til å ha et langt liv.

Holen legger vekt på skyldfølelsen overlevende og etterlatte opplever.

- Mange tenker, som moren som forklarte seg tidligere, «Hva hvis?». «Hva hvis vi hadde bedt ham om å svømme?»

Sinnaredd De to tok også opp PTST - Posttraumatisk stresslidelse.

- Man er sinnaredd, sa Are Holen, for å illustrere hvordan dagliglivet blir vanskelig.

- Når rødt jordbærsyltetøy ikke lenger er det beste du vet, fordi det minner om blod, sier det noe om hva disse ungdommene tar med seg videre. En av ungdommene har spurt: kan man operere vekk bildene jeg har i hodet?

Også frivillige hjelpere - og andre, som ikke var på stedet - kan få problemer, føle skyldfølelse og slite med traumer etter en hendelse som 22. juli, slo Are Holen fast.

- Pårørende og etterlatte kan gå i ettertid og tenke etter om det var farlig å sende barna til Utøya, om det var farlig å jobbe i regjeringskvartalet og hvilken risiko man må regne med når man jobber i statsapparatet, sa Winje.

Vitnemålet til de to fortsetter etter lunsjpausen, omkring klokka 1230.

VITNET I DAG: Det er bistandsadvokatene, her ved Siv Hallgren, som har stevnet Are Holen fra NTNU og Dagfinn Winje fra UiB.Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
VITNET I DAG: Det er bistandsadvokatene, her ved Siv Hallgren, som har stevnet Are Holen fra NTNU og Dagfinn Winje fra UiB.Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer