- Når ei norsk surrogatmor tar et selvstendig valg og vil bære fram et barn for andre, er det greit.

- Godta surrogati, mener professor Arne Sunde ved NTNU.

SELVVALGT: Professor Arne Sunde ved fertilitetsklinikken ved St.Olavs hospital mener at surrogati i noen tilfeller kan godtas, når det er frivillig. Men han synes at barnefabrikkene i India er utnytting. Foto: TOM E. ØSTHUUS
SELVVALGT: Professor Arne Sunde ved fertilitetsklinikken ved St.Olavs hospital mener at surrogati i noen tilfeller kan godtas, når det er frivillig. Men han synes at barnefabrikkene i India er utnytting. Foto: TOM E. ØSTHUUSVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Surrogatmoren bør kanskje ikke gå gravid for prisen av en bussbillett, men ikke særlig mer, sier Sunde.

Lørdag fortalte Magasinet historien om norske Renate(37)
(lenken krever abonnement) som synes det er et kick å føde og som tre ganger har vært surrogatmor. Det siste barnet kom til verden for ett og et halvt år siden. Bekkenet hennes er fortsatt skranglete. Men hadde det ikke vært for det, kunne 37 åringen gjerne ha født hundre unger til, hevder hun og legger til:

«Jeg er en birthjunkie. Det er et kall å føde».

- Et slikt utsagn er ikke uvanlig fra en surrogat, sier Arne Sunde, som er leder av fertilitetsklinikken ved St.Olavs hospital i Trondheim og professor i medisin ved NTNU. Han mener surrogati er uproblematisk dersom både surrogatmor og foreldre har tenkt seg nøye om, vurdert etiske aspekter, og er fullt klar over hva beslutningen innebærer.

Aksepterer surrogati - Ja, jeg aksepterer surrogati på visse betingelser. Mor bør være både medisinsk og psykososialt egnet. Og dersom de involverte har det bra, og alle er godt informert er ikke dette noe skummelt i det hele tatt. Det er bare en av mange måter å få barn på, en hjelp til ufrivillig barnløse, sier Sunde.

Han kaller dette empatisurrogati, en handling som  betegnes som godhet for andre. Som medlem i Bioteknologinemda er han en av et mindretall på sju som ønsker et prøveprosjekt for surrogati i Norge.

- Tenk om ei gravid kvinne ble påkjørt av en fyllekjører. Barnet blir drept, og livmoren hennes skadet slik at hun ikke kan bære fram barn igjen. Dersom søsteren hennes tilbyr seg å gå gravid med parets egg og sæd så ser jeg ikke noe galt i det, sier Sunde.

Han mener at debatten om surrogati har sporet helt av. Den har i hovedsak dreid seg om utnytting av fattige kvinner i India, og ikke som en behandling for dem som av en eller annen grunn ikke selv kan bli foreldre.

India er utnytting - Barnefabrikkene i India er selvfølgelig utnytting. Utnytting på samme måte som vi utnytter indiske barn til å lage billige klær for oss. Men når surrogati er frivillig og et ønske om å hjelpe andre, må vi se på det med andre øyne. Surrogati bør ikke være et yrke. Vi må ikke romantisere, og alle bør være klar over at det å gå gravid er noe av det farligste en kvinne kan gjøre i livet, sier Sunde.

Også forfatter og tidligere justisminister Anne Holt går inn for frivillig surrogati. Hun mener at norske kvinner generelt sett er fullt ut i stand til å treffe livsvalg for seg selv.

- Jeg finner det også prinispielt vanskelig at vi lever i et land der det er lov å avbryte et svangerskap fordi man ikke ønsker å ta seg av barnet, mens det ikke er lov til å påbegynne et svangerskap fordi noen ønsker å elske det som sitt eget, uttalte Holt i Dagbladet søndag.

Høyres Bent Høie, som er leder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget mener voksne som avtaler surrogati bør tenke på barna og nøye vurdere denne måten å få barn på.

37 surrogatbarn I fjor ble 37 barn født av surrogatmor adoptert som stebarn i Norge, 14 av dem av foreldre med samme kjønn, i følge Barne-ungdoms-og familiedirektoratet. Men det fins ingen eksakte tall på hvor mange barn som i realiteten ble født av surrogatmor.

Norske Renate er en av flere kvinner som annonserer sine tjenester på internett. Sunde mener det er uheldig at det er vokst fram en stadig økende fertilitetsindustri.

- Det er ingen menneskerett å få barn, men hos noen er trangen til å bli foreldre en sterk drift. Det å være barnløs varierer fra dypeste sorg, til å godta at du kan leve livet ditt på andre måter. Å ikke kunne få barn er en form for funksjonshemming, og folk takler det veldig forskjellig, sier Sunde.

Selv var han med på å lage Norges første prøverørsbarn, som kom til verden i 1984.

- Jeg tror vi må innse at vi kan få barn på mange måter. Men assistert befruktning er omstridt, og mange vil bremse fordi de er redd for at utviklingen går for fort. Nye muligheter innen reproduksjon er utfordrende, særlig når de er unaturlige. Dessuten blir vi utfordret på hvem som er mor, og hvem som er far. Men dersom ungene får vite hvordan de er blitt til ser det ut som om de tilpasser seg hva som helst, avslutter Sunde.

Her kan du lese kommentaren til surrogatmoren Renate.

FRIVILLIG: Anne Holt ønsker frivillig surrogati. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM
FRIVILLIG: Anne Holt ønsker frivillig surrogati. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM Vis mer