EGNE AVHØRSROM: Statens barnehus i Oslo har egne spesialtilpassede avhørsrom. Foto: Øistein Norum Monsen
EGNE AVHØRSROM: Statens barnehus i Oslo har egne spesialtilpassede avhørsrom. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Når et barn blir mistenkt for voldtekt, er det ingen krav til politiet om hvordan det skal avhøres. Kripos frykter det kan få alvorlige konsekvenser

Frykter for barnas rettssikkerhet.

(Dagbladet): Flere norske barn og ungdommer enn noensinne ble i 2016 anmeldt for voldtekt, viser en ny rapport som Kripos offentliggjør i dag. I fjor ble 383 norske barn og ungdommer anmeldt og etterforsket. Det er en kraftig økning fra de fem foregående årene, da antallet har ligget stabilt på ca. 240–250. Kripos vet ikke om økningen skyldes at faktisk er flere voldtekter eller om det er flere som velger anmelder.

I de fleste av sakene må både offeret og den mistenkte gjerningsmannen inn til avhør. De siste årene har det kommet stadig flere retningslinjer, regler og lovkrav som regulerer hvordan avhørene av barna politiet frykter er utsatt for overgrep skal foregå. Etterforskerne må ha opplæring i høring av barn, det skjer på Statens Barnehus og personer med barnefaglig kompetanse følger med via video. Og politiet har stramme frister for hvor fort det skal skje.

- Ingen krav

For barn og unge som har status som mistenkt eller siktet er det ingen slike krav eller regler. Nå advarer Kripos om at det kan få alvorlige konsekvenser.

- Mistenkt barn behandles ofte på samme måte som mistenkte voksne. Det er ingen krav til at avhøret skal skje på Barnehuset. Barnevernet skal varsles, men det er ikke noe krav til at de skal være tilstede. Og det er ikke krav om at en politiadvokat skal være tilstede som en eventuell vaktbikkje for at det skjer på en objektiv måte, sier Sigrid Buseth, politioverbetjent i Kripos og ekspert på avhør av barn.

BEKYMRET: Kristian Tangen og Sigrid Buseth, politioverbetjenter i Kripos og ekspert på avhør av barn.
BEKYMRET: Kristian Tangen og Sigrid Buseth, politioverbetjenter i Kripos og ekspert på avhør av barn. Vis mer

Hun og kollegaen Kristian Tangen frykter de manglende retningslinjene, samt manglende kunnskap om hvordan barn bør avhøres, kan være en fare for barnas rettssikkerhet.

- Hvordan vi i politiet konkluderer har veldig mye å si for barnet, også i de tilfellene hvor saken henlegges fordi vedkommende er under 14 år. Det er bare å se til Kevin-saken i Sverige og hvilke konsekvenser det fikk for de to brødrene som fikk skylda der, sier Tangen, også han politioverbetjent i Kripos og ekspert på avhør av barn.

Den svenske Kevin-saken fikk stor oppmerksomhet både i Sverige og Norge tidligere i år, etter at det kom fram i en SVT-dokumentar at etterforskningslederen i saken hadde brukt manipulative metoder i avhøret av to små gutter som var mistenkt for å ha drept sin fem år gamle lekekamerat. De to brødrene hadde alibi, politiets egne rekonstruksjoner viste at de i praksis ikke kunne ha utført drapet, men til slutt fikk de skylda, fordi den ene av dem til slutt innrømmet at de sto bak.

- Kan trå feil

Den nye rapporten om barn som anmeldes for voldtekt legges fram på en Kripos-konferanse mandag. Der skal Dan Josefsson, journalisten som lagde Kevin-dokumentaren, også delta. Kristian Tangen mener norsk politi også kan lære av saken.

- Den viser at politiet også i dag kan trå feil og hele tiden må være på vakt, og gjøre alt vi kan, for å unngå dette eller ta for lett på etterforskning av så alvorlige saker. Vi prøver å forhindre det så godt vi kan, med gode avhørsrutiner, kvalifiserte avhørere, objektiv og kvalitetssikret etterforskning, samt god barnefaglig oppfølging, sier Tangen.

Siden de mistenkte var så unge, kom Kevin-saken aldri opp for retten. Kristian Tangen tror det er en av grunnene til at svakhetene i etterforskningen ikke ble avdekket tidligere.

- Hadde den gått for retten, så ville de forhåpentlig ha avdekket svakhetene i etterforskningen da, med advokater og presse som fulgte med. Det er mulig å tenke seg at det også gjelder andre saker som aldri når offentligheten fordi den mistenkte er for ung til at saken går for retten. Derfor må vi legge forholdene til rette i etterforskningen sånn at rettssikkerheten deres er så god som mulig. Det er snakk om barn, og de må behandles deretter, når det kommer til alt fra sårbarhet til påvirkelighet. Vi må hente inn mest mulig pålitelig informasjon på best mulig måte, og samtidig gi barnet et best mulig utgangspunkt for sitt videre liv. Det plikter vi, uansett hva det har gjort eller hva det har blitt utsatt for, sier Tangen.

Politiet i Oslo har de siste årene begynt å gjøre en del avhør av mistenkte barn og unge i overgrepssaker på Statens Barnehus i Oslo. Barnehuset ønsker at det blir en fast regel i hele landet i denne typen saker.

- Avhør av mistenkte bør skje av avhørere med samme kompetanse som de som i dag tar avhør av fornærmede barn. Det er utrolig krevende saker, både for de som er utsatt og de som er mistenkt. Vi ønsker på sikt at alle barn og unge som er involvert i saker med grov vold og overgrep avhøres på Barnehuset – uavhengig av om de er fornærmet eller mistenkt. Det er Barnehusets oppgave å forhindre vold og overgrep mot barn, og vi må holde fokus på at de alle er barn og unge som trenger hjelp og oppfølging, sier Astrid Pettersen, leder av Statens Barnehus i Oslo.