Når festtalene virkeligheten?

For ikke mer enn fem måneder siden kom Mjøs-utvalget med sin innstilling. Den ga håp om en sårt tiltrengt satsing på høyere utdanning i Norge. Det manglet ikke på politikere som ville bygge fremtidssamfunnet, med innovasjon og forskning i fokus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men som så ofte når det kommer til stykket: Denne satsingen var borte da statsbudsjettet ble fremlagt. Det regjeringen later til å ha glemt, er at det må investeres i kunnskap for at vi skal få den samfunnsmessige avkastningen vi ønsker. Vi må nå tilrettelegge arbeidet for institusjonene. Vi trenger en økt rekruttering av mennesker som ønsker å ta høyere utdanning, og vi trenger flere forskere. Hvilke incentiver gis i det foreslåtte statsbudsjettet for å få flere til å ta en høyere utdannelse og å bli en del av den fremtiden de samme politikerne vil ha?

Studielån

Regjeringen ønsker ikke å styrke studiefinansieringen i budsjettet for 2001. Den finansieringen som i dag gis gjennom Lånekassen, er ikke til å leve av. 6760 kroner i ti måneder er det en student får i lån og stipend. Når man vet at studenter for eksempel i Oslo ofte må ut med 4000 kroner for å få et sted å bo, sier det seg selv at det regnestykket ikke går opp. Resultatet blir at svært mange, dersom de ikke har rike foreldre, er nødt til å jobbe ved siden av studiene. Dette fører for de fleste til lavere vekttallsproduksjon og et lengre studieløp. Resultatet er studenter som ikke konsentrerer seg så mye om studiene som ønskelig, samt en økt gjeldsbyrde fordi man bruker lengre tid enn normert. Institusjonene blir også skadelidende fordi finansieringen her er knyttet opp til studentenes produksjon av vekttall. Det er videre usosialt og lite tilfredsstillende at et nyutdannet par skal begynne sin etableringsfase og yrkeskarriere med nærmere 600000 i studiegjeld. Det må være helt klart at det er et skrikende behov for en styrking av bevilgningene til studiefinansieringen.

Studiekvalitet


Slik budsjettet nå foreligger, vil det bare ved Universitetet i Bergen (UiB) bli kuttet 44,5 mill. kroner inkludert den manglende kompensasjon for lønns- og prisstigning. Dette er bare et eksempel fra Utdannings-Norge, men svært betegnende for den generelle situasjon. Mjøs-utvalget foreslår blant annet en mer prosessorientert evaluering og en tettere oppfølging av studenter fra vitenskapelige ansatte. Dette er forslag som ikke kan gjennomføres uten at det vises vilje til å satse på kvalitet i studiehverdagen. Og denne viljen må bestå i økte økonomiske ressurser, ord er ikke nok.

En sårt tiltrengt opprustning av arbeidsmiljøet kan heller ikke gjennomføres. Grunnet manglende lovbeskyttelse sitter mange studenter på lesesaler med dårlig luft og utilstrekkelige arbeidsforhold. Videre er den foreslåtte satsingen på IKT bare å regne for dråpen i havet i forhold til det reelle behov. Med den tilgangen som i dag finnes på IT ved de ulike institusjonene, utdanner vi mennesker som ikke har en helt nødvendig kompetanse. Kunnskap om og bruk av dataverktøy er i dag en forutsetning i alle yrker. Med denne manglende oppfølging gir vi ikke studenter god nok kunnskap om kanskje det viktigste arbeidsverktøyet i det fremtidssamfunnet vi ønsker.

Vente


Skal vi kunne bygge kunnskapssamfunnet, kan vi ikke vente lenger. Regjering og Storting må bruke de ressursene som er nødvendig for at ikke Norge skal falle akterut i en galopperende teknologisk og forskningsmessig utvikling internasjonalt. Vi er allerede håpløst langt bak våre naboland når det gjelder satsing på høyere utdanning. Vi er langt unna OECD-nivå i ressurser brukt på forskning. La ikke også denne anledningen stå ubrukt, som så mange ganger før. Incentivene til unge utdanningssøkende, studenter, forskere og institusjoner ligger ikke i kutt i basisbevilgninger til institusjonene, fravær av omstillingsmidler og manglende satsing. Hva som skjer i utdanningssektoren, har enorme konsekvenser for resten av samfunnet. Opposisjonen på Stortinget bør nå vise at det finnes forståelse for og vilje til å ta kravene for å etablere et kunnskapssamfunn på alvor, noe Arbeiderparti-regjeringen ikke har vist. Led vei og vis vilje til å bygge et samfunn som også har livets rett etter at oljepengene er slutt. La oss få se litt av festtalene i statsbudsjettet for 2001!