Når folket ikke vil velge

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sist helgs presidentvalg i Montenegro ble en fiasko. Bare 46 prosent av de stemmeberettigede møtte opp i valglokalene, og dermed ble valget underkjent. Nå må de 11 kandidatene stille opp i nytt valg på nyåret. Blir valgdeltakelsen under 50 prosent også da, må valgprosessen startes på nytt. Det var det som skjedde i presidentvalgene i Serbia i september og begynnelsen av desember. Også der var valgdeltakelsen under 50 prosent.

Det er flere årsaker til at de to gjenværende jugoslaviske republikkene sliter med å få valgt president. Mange er gått lei av valg og har mistet tiltroen til politikerne. En del er ikke fornøyd med kandidatene som stiller opp. Men det viktigste av alt er at framtredende politikere og partier oppfordrer til boikott. I Serbia gikk tilhengere av tidligere president Slobodan Milosevic til valgboikott. I Montenegro ba det sosialistiske pro-serbiske partiet SNP sine velgere om å holde seg hjemme. Valggamblingen førte fram. Hadde over halvparten av velgerne stemt i Montenegro, ville Filip Vujanovic vunnet med rundt 80 prosents oppslutning.

Valgene i Serbia og Montenegro viser med all tydelighet at regelen med 50 prosents valgdeltakelse er moden for revurdering. Slik det nå er, blir det parodisk. I Serbia overtar lederen i den serbiske nasjonalforsamlingen, Natasa Micic, som midlertidig president fra nyttår. Hun er 37 år og sto på barrikadene under opprøret mot Milosevic for to år siden. Hun er tøff og dyktig, men altså ikke folkevalgt president.

Det er et tankekors at valget som ga Bill Clinton seieren som USAs president i 1996, ville blitt annullert om USA hadde hatt de samme reglene som Serbia og Montenegro. Polen har regler som de to gjenværende jugoslaviske republikkene. Til våren skal polakkene ut i folkeavstemning for å godkjenne landets medlemskap i EU. Det kan ende med ja-flertall, men underkjennelse av valget fordi færre enn halvparten av velgerne møter opp.