Når fred er en trussel

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Konflikten mellom israelere og palestinere er verdens farligste. Den er også den vanskeligste å løse. Rett står mot rett, men også urett mot urett. En slik situasjon krever politiske ledere som er dristige, oppfinnsomme, lyttende og villige til å ta risiko. Historien i området kan bare endres hvis lederne leder. Israels statsminister Ariel Sharon viste med sin tale tidligere i uka at han ikke er en slik leder.
  • I ukevis har Sharon bygd opp forventninger rundt sitt fredsinitiativ. Torsdag kveld holdt han talen verden ventet på. Den var langt på vei et ultimatum til palestinerne: Enten deler vi området sammen, eller vi deler det på min måte. Samtidig sa Sharon klart ifra at en ensidig, israelsk delingsplan vil bety mindre land til palestinerne. Dersom det ikke skjer framgang i den internasjonale fredsplanen for Midtøsten, det såkalte veikartet, vil Israel kutte all kontakt med palestinerne.
  • Rett skal være rett: Sharon antydet også at han vil redusere nærværet i de palestinske områdene, fjerne noen bosettinger og kontrollposter. Effekten av disse vage løftene blir liten fordi Israels statsminister samtidig gjorde det klart at han vil sette ytterligere fart i byggingen av den såkalte sikkerhetsmuren. Dette er en mur som skjærer langt inn i palestinske områder og som er i ferd med å redusere innbyggerne til fanger.
  • Sharons plan møter skarpe reaksjoner både fra palestinsk og israelsk hold. Tidligere statsminister Shimon Peres sier han er dypt misfornøyd. Palestinernes statsminister Ahmed Qurie uttaler at han oppfatter den som en trussel om å avbryte fredsprosessen for å tvinge gjennom ensidige tiltak. Mer ytterliggående krefter sier at planen er en oppskrift for mer vold og terrorisme forkledd som en fredsappell.

Tidligere i uka uttalte FNs spesialutsending i Midtøsten, Terje Rød-Larsen, i et intervju i Dagbladet at konflikten nå kan ende i et nytt blodbad. Men det finnes instrumenter for å unngå det. Veikartet for fred og Genève-initiativet viser retningen. Da må begge sider ha ledere som viser historisk dristighet.