Når genene tar valget

Hvis genene bestemmer vår seksuelle legning, vil mange få nye og vanskelige valg i framtida, skriver Arne Foss.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gutten på TV er om lag 16 år. Han er homoseksuell. Han sier at han er overbevist om at han ble født med en slik seksuell legning.

Han står fram på TV i en reportasje om homoseksualitet og arv. En amerikansk undersøkelse som snart skal offentliggjøres, skal ha slått fast at homoseksualitet i stor grad er arvelig, blir det sagt.

Så intervjues professor Dag O. Hessen fra Universitetet i Oslo. Han får spørsmålet om legene i framtida vil kunne se om et ufødt barn vil bli homoseksuell eller ikke. Hessen svarer at det tror han kan bli mulig. I så fall vil mødre og fedre bli stilt overfor helt nye valg. Noen av dem kan bli veldig vanskelige.

Tidligere var det vanlig å si at barn ikke ble født med en bestemt legning, bare med ulike disposisjoner. Legning ble sett på som et resultat av et komplisert samspill mellom arv og miljø. I de siste åra, etter at det menneskelige arvematerialet ble kartlagt, har søkelyset svingt over mot genene.

La oss anta at legene, om noen år, etter å ha tatt en såkalt screening av et fosters gener, sier til en gravid kvinne:

– Barnet ditt har en sekvens av gener som gjør at det trolig vil bli homoseksuelt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil kommende mødre og fedre ønske å vite dette? Vil en slik opplysning bli et nytt grunnlag for å ta abort?

La oss se enda lengre inn i framtida, og at legene da kommer til en gravid kvinne og sier:

– Barnet dit har en sekvens av gener som gjør at det trolig vil bli pedofil.

Hvilket valg! Hva er det aller verste som kan skje et menneske? Hvilken handling mot et annet menneske regnes som den aller verste? I vår tid synes svarene å være temmelig entydige: Det er å miste sitt barn. Det er å misbruke et barn.

Så en kvinne som risikerer å føde en pedofil, har et forferdelig dilemma. Tar hun abort, så mister hun et barn. Lar hun være, så føder hun ett som kan misbruke et barn.

Vil hun i det hele tatt ha et valg? Ville myndighetene mene at slike barn ikke har livets rett, at de bør sorteres bort? Det er i hvert fall ikke usannsynlig, om dette blir virkelighet, at politikere vil legge et slikt krav på bordet.

Men vitenskapen selv kan muligens sørge for at kvinnenes valg i framtida blir enklere. Fostre kan bli behandlet ved genterapi. Kanskje kan bestemte gener bli satt ut av funksjon, før barna fødes, omtrent som om en bryter slås av eller på. Vil de da, i så fall, bli født helt uten seksuell legning? Er det i det hele tatt mulig å tenke seg et slikt menneske?

Den britiske biologen Richard Dawkins har beskrevet det egoistiske genet og genenes diktatur. Han beskriver menneskene som genstyrte roboter, nesten helt uten egen vilje. Vi er bare et redskap som genene bruker på sin evige reise gjennom generasjonene, mener han. Andre synes det er vel dramatisk å plassere vår sjel og vår vilje innerst i cellenes kjerner. Kanskje er hovedproblemet at mange av spørsmålene om arv eller miljø rett og slett er feil stilt.

Arv er med på å bestemme all atferd. Men det er omgivelsene også. Vi vet bare ikke hvor mye og på hvilken måte.

Det er vanskelig å tenke seg egenskaper og handlinger som ikke har sine gråsoner og graderinger, rett og slett fordi tilværelsen faktisk er kompleks og mangfoldig. Derfor kan det være meningsløst å lete etter svar enten i arven eller i miljøet. Arv er heller ikke noe konstant. Gener lar seg faktisk påvirke av sine omgivelser. Det er vitenskapelig bevist allerede.

Det er mennesker som tenker og snakker, ikke genene. Det er vel en selvfølgelighet? Men likevel sier vi om genene at de er bærere av informasjon, at de koder budskap. Professor Hessen pleier å si det slik: Vi kjenner bokstavene, noen få ord, ingen setninger og i hvert fall ikke språket.

Så er det vel kanskje slik at arv og miljø ikke snakker til hverandre, men sammen. Men det skjer innenfor visse rammer, som også er språklig. Det er ikke genene som med ord definerer hva seksuell legning er.

Pedofile, sier ekspertene, er ofte mennesker som selv er blitt misbrukte som barn. Er det da mulig å finne gener som bestemmer en slik legning? Muligens ikke. Men det er mulig å finne ut langt mer om hvordan gener og omgivelser samspiller _ når det gjelder alle slags menneskelige egenskaper.

Kanskje har gutten på TV rett i at homoseksualitet i hovedsak skyldes arv. Men det er nok temmelig meningsløst å hevde at homoseksualitet bare skyldes arv.

Det finnes neppe et gen som beordrer en kjendis til å onanere på et torg i Bergen.