Når gikk mennesker og aper hvert til sitt?

Det har danske forskere funnet ut.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skal vi tro danske forskere skjedde dette for ganske nøyaktig fire millioner år siden. Da skilte mennesket og sjimpansen lag, og derfor står vi i dag på forskjellige sider av gjerdet i zoologisk hage. Og dette er nærmere nåtiden enn det forskerne har trodd tidligere. Fram til nå har man anntatt at vår siste felles forfar, eller -mor, trasket rundt for mellom fem til sju millioner år siden, melder Politiken.

Forskningsresultatene stammer fra en tverrfaglig forskergruppe ved Åarhus Universitet.

Vår nærmeste slektning

Sjimpansen er vår nærmeste slektning i dyreriket. Og siden Charles Darwin publiserte sin oppsiktisvekkende bok «Artenes opprinnelse» i 1859, har forskere verden over spekulert på når mennesker ble mennesker, og sjimpansen fortsatte med det den var best på.

Ifølge de fire forskerne fra Center for Bioinformatikk i Århus kan de fastlå skilsmissen med stor sikkerhet. Ved å bruke nye åog mere presise metoder på menneksets og sjimpansens dna kan de to matematikerne, en datalog og en biolog nå anslå alderen på vår siste felles forfar til 4,1 millioner år. Tidligere var usikkerheten i anslaget flere millioner år. Nå er den redusert til 400.000.

Fjernere gorilla

Årshusforskerne har også undersøkt gorillaen. Og skal vi tro danskenes resultater så har vi ikke kunnet si oss like med dem på over 6,1 millioner år. Resultatene er nylig publiserte i OLsS Genetics.

NÆRT SLEKTSKAP: Hollywood dyreinstruktør Sid Yost får to kyss fra sjimpansene Cody (t.v.)og Sable. Foto: Scanpix
NÆRT SLEKTSKAP: Hollywood dyreinstruktør Sid Yost får to kyss fra sjimpansene Cody (t.v.)og Sable. Foto: Scanpix Vis mer
ET KYSS TIL DE TRENGENDE: Lee Theisen-Watt er på besøk hos trengende aper i San Antonio, USA.
BESLEKTET: Begge artene har en hang til tobakk.