Når historien forklares

Litteraturfestivalen Kapittel 02 i Stavanger bruker i dag fredag den 13. til en annerledes vinkling på det som skjedde i USA for ett år siden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET BRUSTE politisk i 1968. Da opprørsbevegelsen for å forandre verden var over, lurte mange på hva som skulle skje med fremtiden. Både bevegelsens og ikke minst ledelsens. England, Frankrike og Tyskland hadde sin studentledertroika - franske Daniel Cohn-Bendit, tyske Rudi Dutschke og engelske/pakistanske Tariq Ali. Alle tre fortsatte som kraftige politiske skikkelser på hver sin måte, de to førstnevnte imidlertid ikke i så stor grad som Tariq Ali. Han er i dag hovedinnleder i Stavanger på litteraturfestivalen som tar for seg tema med utgangspunkt i hans siste bok «The Clash of Fundamentalisms: Crusades, Jihads and Modernity».

Jeg husker selv at jeg som tenåring var med i demonstrasjoner i 1968 som ville dra diktaturet ned fra makta. Minnene er fortsatt levende fra da vi som studenter i Pakistan lå på bakken mens politiets kuleregn var overhengende. Mange ble truffet. Mot til å forandre verden ble imidlertid i mange tilfeller utviklet fra å være en bevegelse til å bli fanget av forskjellige politiske doktriner. Mange av disse var ikke bare rigide, men rett og slett fundamentalistiske. De deler mye med enhver annen form for fundamentalisme. Tariq Alis siste bok er et oppgjør med denne tiden.

ET OPPGJØR ER ikke bare-bare, og det hender dessverre ofte at man kommer ut av en rigid tankegang for så å gå rett inn i en annen. Ali har vist seg å være en av de tenkere som i praksis viser at et oppgjør med sin egen rigide væremåte aldri tar slutt. Det gjør han ved sin kontinuerlige analytiske virksomhet. Etter 1968 tok det litt tid før han var ferdig med trotskismen. Det var på den tiden at hans vennskap med John Lennon førte til at Lennon ble beskyldt for å være trotskist. Siden, da han begynte å skrive skjønnlitteratur, var de første romanene fortsatt preget av politisk språkføring. Men en av de siste romanene som er et historisk dokument om møtet mellom Europa og islam i Spania, har mottatt mange utmerkelser, ikke minst spanske.

«The Clash of Fundamentalisms» er så opprørsk mot grumsete retninger innenfor islam at det er et under at den stadig har sluppet unna fatwaen. Men på en utsøkt måte greier forfatteren å se at islamsk fundamentalisme vinner terreng, ikke minst på grunn av en annen form for fundamentalisme.

I SIN ESSENS er politiske dogmer ikke mye annerledes enn de religiøse. Den politiske infrastruktur i Israel er bygget på sionistiske tanker, allikevel ser mange ortodokse jøder på Israel som en skam. Til og med ayatollah Khomeini ble betraktet av mange islamister som ikke streng nok til å følge islamske regler. Enkelte hindubevegelser i India føler at det ikke er nok å rive ned moskeer, men man bør også bygge templer på moskeenes ruiner. Er markedsfundamentalismen mindre skadelig enn den religiøse? Eller er det slik at markedsfundamentalismen forårsaker den verste formen for elendighet, som igjen gir grobunn for mange konservative bevegelser?

Det er flere, inkludert Noam Chomsky, som har berørt temaet fundamentalisme. Det som særpreger den ovennevnte boken er at forfatteren er vokst opp i øst, men har mer detaljert innsikt i Vestens historie og tankegang, enn det som er tilfellet hos de fleste vestlige tenkere. Det er denne kombinasjonen som setter ham i stand til å ha oversikt over noe som tilsynelatende virker uoversiktlig. Boken hans er mangfoldig, og ikke lineær. Den er kommet ut som en kommentar til det som skjedde 11. september i fjor. Boken er imidlertid ikke en kommentar til datoen, men en analyse av alt som har ledet frem til denne datoen.

AT VERDEN TRENGER seg på, er mindre og mindre overraskende. Det er vår egen mangel på forståelse for dette som er overraskende, tydelig illustrert ved følgende replikkutveksling foran Panteon i Roma, der en amerikansk turist stilte følgende spørsmål: «Is this building pre-war?» og fikk til svar: «This building is pre-America, Madam.»