Når hotellet ikke er et hjem for oss

Reaksjonene mot søppel-TV toppet seg i forrige uke. Står vi virkelig maktesløse så lenge TV-kanalene handler lovlig? Heldigvis ikke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi må skille mellom statens rolle og våre mange andre maktmidler. Lærerne har vært i forkant i å oppfordre makten om å ta ansvar, og dette er en viktig oppgave for det sivile samfunn. Men hva mer kan vi gjøre når industrien gir blaffen? De tafatte tilsvarene fra kommersielle kanaler og NRK viser at de kommersielle etermediene er i sin barndom i Norge. Vi, og de, må tenke grundigere om fordelingen og ansvarlig bruk av medienes makt - og makten over mediene. Markedskreftene er for viktige til å overlates produsentene.

Annonsørene

Noen TV-ledere hevder at de utelukkende er opptatt av seertall. Men det er ikke seerne de lever av: Det er annonsørene. Vi må appellere til annonsørenes rettferdighetssans, men vi kan også gjøre annonsene ulønnsomme. Seertallene har vært viktig fordi annonsørene betaler mer når flere ser, i den tro at flere påvirkelige seere gir større omsetning. Denne sammenhengen kan brytes av oss, for den bygger på seernes kjøpevilje. En mulig målsetting for forbrukere er at annonsørene ikke tjener, men taper på annonser knyttet til programmer som går over streken. Internett kan bidra til at slik forbrukerboikott faktisk omfordeler makten. Om boikotten virker, vil annonsørene finne annet å bruke pengene på, og TV-kanalene må lete etter andre, mer risikovillige annonsører - eller velge å justere programinnhold og sendeplan.

Tre elementer

Ut fra internasjonale erfaringer krever forsvarlig forbrukerboikott offentlig debatt om minst tre elementer.

1. Aksjoner må ha et rettferdig formål. For eksempel må TV-programmer bare rammes når de misbruker sin ytringsrett så vedvarende og konkret at organisert forbrukerboikott er forsvarlig. Det er ikke nok å ikke «like» innholdet, eller å mene at folk heller burde gjort noe annet enn å se på TV. Vi må ha belegg for at programmet strider mot alles likeverd og de medborgernormene alle bør rette seg etter i samfunnet. Reglene rektor Mekki i Bergen oppfordrer til kan være nyttige: innhold og begrunnelser må frem i dagen.

2. Finn målgruppen. La oss tenke oss at slike overtramp skjer i programmet «Hospits Brutus».

Aksjonen må ramme enkelte av de firmaene som har sett seg tjent med reklame i tilknytning til «Hospits Brutus», særlig de annonsørene som er mest sårbare for forbrukeraksjoner.

3. Velg reaksjonsform. Begrunnelsen for aksjon må fremgå klart, likedan hva annonsøren må gjøre for å få slutt på boikotten. Dette er viktig for å varsle andre annonsører om risikoen ved å overta reklametiden, og for å forhindre liknende overtramp i andre programmer. Som eksempel: sett at butikkjeden «Hanskeringen» hittil har valgt å bringe oss «Hospits Brutus». Utfordringen er å overbevise «Hanskeringen» til å slutte å annonsere, og helst til å kontakte TV-kanalen for å øke presset for justert programinnhold eller sendetid.

Forargede forbrukere forteller den lokale «Hanskering»-butikken at de kjøper sine hansker annetsteds inntil kjeden slutter å annonsere på «Hospits Brutus». Aksjonistene vil også oppfordre venner, kolleger og andre grupper i det sivile samfunn til å gjøre likeså, og vil støtte lærernes samfunnsfagsdiskusjoner om «Hanskeringens» makt, ansvar og skjebne.

Misbrukes

Som all annen makt kan også konsumentmakt misbrukes. Hver enkelt av oss må derfor vurdere om slike aksjoner har moralsk krav på oppslutning.

Er målet forsvarlig? Boikott har vært brukt for gode formål - men ble også brukt mot jøder under annen verdenskrig.

Er midlet forsvarlig - eller truer det ytringsfriheten? Boikott truer ikke TV-selskapenes rett til å sende hva de vil. Men aksjoner legger føringer på hva TV-selskapene vil ønske å sende - slik annonsørene også har gjort.

En reflektert og forsvarlig bruk av vår kjøpekraft for å hindre de verste overtramp mot det vi må ha av felles normer og verdier er ikke en trussel mot ytringsfrihet og det felles verdigrunnlaget. Snarere tvert imot.