Når ikke skattemålet

De aller rikeste må betale mer skatt, mens de fattigste slipper med mindre. Men for alle de i mellom blir det små endringer i forhold til Bondeviks opplegg. I alle fall i ett år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette så i går ut til å bli grovskissen av det skatteopplegget finansminister Kristin Halvorsen presenterer for Stortinget 10. november. På den siste dagen av budsjettkonferansen i går var det bare de tre partilederne som forhandlet mesteparten av dagen. De andre statsrådene ble innkalt til lunsj og middag. Og alt måtte være klart i god tid før middagen på Slottet i går kveld.

Regjeringen har i to dager sittet sammen i intens dragkamp om neste års budsjett og diskusjonene har etter det Dagbladet erfarer vært høylytte.
Krangelen om skatt har vært blant de vanskeligste.

Opplegget som nå ligger på bordet ligger etter det Dagbladet har grunn til å tro langt unna de målene den rød-grønne regjeringen har satt seg. Det har rett og slett ikke vært tid til å gjøre det nødvendige grunnlagsarbeidet for større endringer i Bondevik-regjeringens skatteopplegg.


Opplegget

Etter det Dagbladet får skissert fra informert hold, vil neste års skatteopplegg se slik ut:

Det er sikkert at de med de høyeste inntektene vil måtte betale mer. Dette erfolk som tjener opp mot og over toppskatt-grensen på 800 000. Det kan komme i form av økt skatt på aksjeutbytte, lavere innslagspunkt for toppskatten eller justering av satsen på toppskatt. Regjeringens opplegg er å se skatten på aksjeutbytte og lønnsinntekt i sammenheng. Det skal være en balansert økning på de to skattene slik at det ikke lønner seg for folk å sjonglere mellom lønnsutbetaling og aksjeutbytte. Videre blir hele forslaget til lettelser i formuesskatten nullet ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen

¤|De med de laveste inntektene - folk som tjener under 170 000 - vil helt sikkert få mindre skatt ved at prosentsatsen for minstefradraget økes i alle fall til 33,5 prosent slik Bondevik-regjeringen har foreslått. Derimot ser det ut til at maksgrensen for minstefradraget ikke vil økes i tråd med Bondeviks forslag.

¤|Opplegget for de med lønnsinntekter fra 200 000 og oppover har vært det vanskeligste - spesielt gruppen som ligger over innslagspunktet for det første trinnet i toppskatten - 381 000. Her har Bondevik foreslått å øke innslagspunktet til 400 000 og reduksjon i satsen fra 12 til 7 prosent. Det koster statskassen 5,6 milliarder, penger finansminister Kristin Halvorsen ønsker til andre formål. Men her har det etter det Dagbladet har grunn til å tro, ikke vært mulig å gjøre vesentlige endringer på Bondeviks opplegg.

 ENDRER LITE:  Den nye regjeringen er i høy grad bundet av Bondevik-regjeringens budsjett. Foto: Henning Lillegård
ENDRER LITE: Den nye regjeringen er i høy grad bundet av Bondevik-regjeringens budsjett. Foto: Henning Lillegård Vis mer


Sterkere neste år

Finansminister Kristin Halvorsens mål har vært å ta inn så mye som mulig av forgjengeren Per Kristian Foss sine skattelettelser og komme så langt som mulig mot målet om å bringe skattetrykket tilbake til 2004 nivået.

Det vil gi syv milliarder mer til å bruke på de rødgrønne hjertesakene.

Partifellene i SV, Senterpartiet og enkelte i Ap har presset hardt på for å få til dette, men i går kveld så det ut til at den rød-grønne regjeringen ikke får det til - uansett hvor mye de vil.