Når illegale blir syke

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Aftenposten brakte i går en reportasje om situasjonen for ulovlige innvandrere som trenger legehjelp. Ingen vet hvor mange som oppholder seg i Norge illegalt, men man anslår at det dreier seg om omkring 3000 bare i Oslo. Gruppen omfatter asylsøkere som har fått endelig avslag på søknaden, personer som har tatt seg ulovlig inn i Norge uten at utlendingsmyndighetene kjenner til dem, turister som ikke har reist hjem etter at visumet er utløpt.

Ifølge den nåværende lovgivingen har disse menneskene bare krav på akutt helsehjelp, ikke oppfølging eller innleggelse. Men noen kan være alvorlig psykisk syke, de kan ha alvorlige smittsomme sykdommer. Det er også barn blant dem. Leger og helsepersonell opplever å bli stilt overfor et uløselig etisk dilemma i møte med syke mennesker uten rett til virkelig behandling. Samtidig blir mange usikre - fordi man ikke vet om pasientene spiller syke i håp om å få bli kortere eller lengre tid i landet.

Vårt velferdssamfunn er i utgangspunktet basert på nasjonalstaten. Rettighetene følger av det nasjonale lovverket. Samtidig har Norge allmennmenneskelige forpliktelser i henhold til Menneskerettighetskonvensjonen og Barnekonvensjonen. De kobler ikke rettigheter med statsborgerskap eller oppholdstillatelse. Vi er også i den situasjon at helsevesenet lider av betydelige mangler, som ikke bare går utover illegale innvandrere, men landets egne innbyggere.

I en globalisert tid blir det stadig klarere at rettigheter må forankres i mennesket, ikke i det nasjonale lovverket. Derfor tror helseminister Ansgar Gabrielsen også at loven vil måtte bli endret, slik at de nødstedte kan få hjelp, uansett juridisk status. Riktignok øker dette faren for det han kaller «helseturisme», men alle goder har sine omkostninger.

Spørsmålet i denne forbindelsen er om staten skal ta omkostningene, ved å risikere at noen klarer å bløffe seg til hjelp - eller om de enkelte pasientene skal ta omkostningene, slik at staten sikrer seg mot illegal innvandring. Her kan det ikke være spørsmål om annet enn at staten skal betale omkostningene. Noe annet ville føre Norge i retning av totalitære stater som ofrer enkeltmennesker for egen makt.