«Når jeg blir stor, vil jeg bli doktor. Og så vil jeg ikke være skitten.»

Rubina (7) og Fanhanaz (8) selger plastikk-poser. Lavest i rang i Kabuls møkkete gater.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KABUL (Dagbladet): Når du kommer til Kabul legger du først merke til støvet. Og alle barna. De kommer mot deg. Spør etter «baqshish» - penger. De spør om du vil kjøpe plastikkposer, tyggegummi eller fargerike drops. De er ikke påtrengende. Overser du dem, eller sier «nei», viker de unna.

Rubina og Fanhanaz er to av disse barna. Dagbladet møter jentene på Aschiana-skolen (Afghan Children And New Approach) i Kabul. De sitter i et stappfullt klasserom. Over 60 jenter fra sju til ti år sitter på golvet og repeterer tallene som læreren Abdel skriver på tavla.

Læreren peker. Elevene strekker hendene i været. Alle vil vise hva de kan. Ei jente på bakerste rad får ordet: «En, to, tre, fire, fem, seks, sju», sier hun med lysende øyne.

Nederst på stigen

Ei jente midt i rommet, heter Rubina og er sju år. Jenta ser bare tomt foran seg, og har et trøtt drag rundt munnen. -  Livet for Afghanistans gatebarn er ekstremt vanskelig. Vi bor i et av verdens fattigste land, og foreldreløse barn er nederst på rangstigen. Folk har nok med å klare seg sjøl, og har ingen mulighet til å brødfø andre enn den aller nærmeste familien, sier Aschiana-ansatte Wali Baaren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rubina har gått en måned på skolen nå. Livet hennes endret seg dramatisk da pappaen hennes døde av sykdom. Da flyttet hun, mora og de ni søsknene fra Larman-provinsen til Kabul. I et drøyt halvår har Rubina solgt plastikkbager på gata,.

-  Det er vanskelig, sier hun med lav stemme.

Tomt blikk

 FORELDRELØSE:  Sjuårige Rubina (t.v.) og Fanhanaz (8) har begge mistet fedrene sine. Det        medførte at de ble tvunget ut på gata for å selge plastikkposer. Alle foto: TORBJØRN GRØNNING
FORELDRELØSE: Sjuårige Rubina (t.v.) og Fanhanaz (8) har begge mistet fedrene sine. Det medførte at de ble tvunget ut på gata for å selge plastikkposer. Alle foto: TORBJØRN GRØNNING Vis mer

Hun ser ikke på deg når du snakker. Blikket er mørkt og trist. Kroppsholdningen synes å tilhøre en gammel, livstrøtt dame, mer enn ei jente på sju år.

-  Jeg forsøker å selge plastikkbager i nærheten av grønnsaksbodene. Noen ganger går det bra. Andre ganger ikke. Da går jeg bort, sier hun.

I motsetning til de andre barna i klasserommet, kommer det ingen smil fra Rubina. Noe veldig vondt må ha skjedd henne.

-  Noen ganger er folk slemme mot meg. De skubber meg bort eller sier vonde ting til meg, sier hun.Øynene er like tomme.

Vold og skjellsord

Ifølge kvinneundergrunnsorganisasjonen RAWA (Revolutionary Women of Afghanistan), er jenter som må tigge eller selge ting på gata, blant dem som har det aller verst i krigsherjede Afghanistan. Skjellsord, trakasseringer er hverdagen for de uheldigste jentebarna. Også vold og voldtekt.

-  Har du en drøm for framtida, spør Dagbladet Rubina som svarer etter noen sekunder.

-  Jeg håper jeg kan bli doktor. Og ønsker å være hjemme og her på skolen, sier hun.Så blir hun stille igjen.

-  Og så vil jeg ikke være skitten.

Like bak Rubina i klasserommet sitter Fanhanaz. Vi legger merke til henne fordi hun hoster så fælt. Mellom hostekulene, rekker hun opp hånda. Etter en stund får hun også ordet.

«Fire!», sier hun. Læreren gir henne oppmuntringer og varme smil, og går videre til neste tall.

-  Jeg solgte plastikk-greier på gata da en lærer kom og hentet meg. Jeg er veldig glad for å være her. Maten er god og i framtida vil jeg bli doktor, sier hun. Samtlige jenter Dagbladet snakker med, sier det samme: Hvis de kan velge vil de være på skolen. Og hjemme.

-  Det er veldig vanskelig for jenter på gata, sier lærer Abdel.

Skoledagen er slutt. Barna springer ut i skolegården. Snakker og ler. Rubina går sakte ut av klasserommet. Hun tar på seg skoene.

Så går hun med bøyd hode ut mot gata.

KLOKKA RINGER: Gatebarn i Kabul får tilbud om skolegang hos organisasjonen ASCHIANA, mens de samtidig jobber på gata.