Når krig blir normalt

«Våre soldater» er i krig. Nå forberedes opinionen på et langvarig Afghanistan-engasjement.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FORSVARET HAR LOVET mer åpenhet om norske soldaters virksomhet i Afghanistan. En ny mediestrategi ser ut til å være på gang. Spørsmålet er om dette er for å bedre informasjonen til den norske opinionen eller om det først om fremst er ren egeninteresse fra Forsvarsdepartementets og Forsvarets side.

Etter at norske soldater hadde deltatt i regelrette slag i Nord-Afghanistan, la Forsvaret torsdag ut en detaljert artikkel på sin nettside Forsvarsnett, om hvordan kampene hadde foregått. Slike artikler er ikke vanlig kost. Skarpskytteren Pål fra utrykningsstyrken, QRF, var intervjuet og fortalte både om opplevelser og følelser.

DETTE INTERVJUET ble foretatt av en av Forsvarets egne journalister. Dermed kunne Forsvaret selv bestemme hvilke spørsmål som skulle stilles og hva som skulle på trykk. Journalister fra sivile medier fikk ikke samme tilgang til Pål og de andre norske krigerne.

Skal man tro Pål, var dette et tøft oppdrag som mentalt sett «gikk over all forventning». Han er heller ikke særlig bekymret for seinskader.

For å ta det siste først. Man vet ikke hvem som blir rammet av seinskader. Jeg har snakket med mange norske soldater som har fortalt at de trodde de hadde taklet situasjonene de hadde vært oppe i – helt til symptomene på det som kalles PTSS, posttraumatisk stress-syndrom, begynt å melde seg. Som reporter i krigssoner har jeg også selv opplevd at det har vært greit å fortrenge dramatiske opplevelser – men bare for en stund.

ARTIKKELEN PÅ forsvarsnett om de norske soldatenes krigsinnsats i Nord-Afghanistan er selvfølgelig en hyllest til den norske tilstedeværelsen. «Fienden ble nedkjempet». På slagmarken lå 25 av disse «fiendene» døde tilbake. Men hvem er fienden? Er det grupper og personer som til enhver tid bekjemper den afghanske presidenten Hamid Karzai, en president som ikke engang har kontroll over hovedstaden Kabul? Den beryktede krigsherren Abdul Rashid Dostum er de norske soldatenes allierte i Nord-Afghanistan. For tida er han på regjeringens side, men det er ikke sikkert det varer. Rapporter fra området tyder på at en rekke grupper blant tadsjiker usbekere og hazarer nå skaffer seg flere våpen, av frykt for økt Taliban-virksomhet. Ikke alle disse gruppene er på president Karzai sin side.

DET NORSKE FOLK skal åpenbart forberedes på at den norske krigsinnsatsen i Afghanistan kan bli langvarig. Derfor får man nå detaljerte beskrivelser av det som i tida framover kan bli norske soldaters hverdag. Også virksomheten til Forsvarets spesialkommando skal bli en del av åpenheten, lover forsvarssjef Sverre Diesen.

Mens SV internt krangler om det er riktig å sende enda flere soldater til Afghanistan oppfordrer forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen det norske folk til å stå samlet bak «soldatene våre». Mens meningsmålinger viser at folket er splittet, ønsker norske myndigheter å skape konsensus og større engasjement. Med økt aksept for krigen vil det kanskje også være lettere å godta et økt antall norske falne?

Problemet er at krigen i Afghanistan ikke er Norges krig, uansett om vi er medlem av NATO eller ikke. Da hjelper det verken med ny mediestrategi eller intervjuer med norske soldater som ennå ikke har fått tid til å bearbeide det de har vært igjennom.