Når legen melder pass

TV-innsamlingen til Den Norske Kreftforening får konkurranse fra en aksjon som samler inn penger til forskning på alternativ medisin. Mange har sett seg lei på at Kreftforeningen bare støtter tradisjonell medisinsk forskning, til tross for at kreftens gåte ikke er løst og nesten halvparten av kreftpasientene prøver alternativ behandling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alternativ medisin har for alvor fått innpass i Norge. Mer enn 300 000 norske menn og kvinner oppsøker hvert år alternative behandlere, blant dem Thorbjørn Jagland som ble frisk etter behandling hos homøopat. I arven fra Gudmund Hernes til Dagfinn Høybråten er et utvalg som utreder den alternative medisinens plass i norsk helsevesen. Homøopater, soneterapeuter, akupunktører og håndspåleggere vil ha offentlig autorisasjon og helst samme tilgang til folketrygden som legene de overtar pasientene etter.

  • Tidligere denne uka arrangerte det såkalte Aarbakke-utvalget en åpen høring i Oslo. Budskapet til professor dr. med. Jarle Aarbakke fra pasientene i forsamlingen var todelt: De alternative behandlerne hadde gjort dem friske eller friskere. De var misfornøyde med legenes knappe tid og begrensede engasjement, og med deres små kunnskaper om alternative behandlingsformer.
  • Det kan synes som et paradoks at oppblomstringen av alternativ medisin skjer mens den tradisjonelle medisinen stadig bryter nye grenser. Eller kanskje ligger noe av årsaken til tilstrømningen til de alternative behandlerne nettopp her: Når legene kan skifte ut kroppens vitale organer og kartlegge hver krik og krok av vårt indre med avansert billeddiagnostikk, men ikke kan kurere hverdagens muskelsmerter eller gi døende kreftpasienter en verdig avslutning på livet, da mister vi noe av tilliten til legene.
  • Legestanden har selv spent forventningens bue høyt gjennom sin markedsføring av den høyteknologiske medisinen. De er mindre flinke til å skape forståelse blant menigmann for at medisinen må ha sine begrensninger. Døden er det eneste sikre i livet. Da må også døden være en naturlig utgang på mange alvorlige sykdomsforløp. Dette er vanskelig å akseptere når sykdommen rammer en selv eller ens nærmeste, og ganske sikkert en viktig grunn til at så mange kreftpasienter oppsøker alternative behandlere når onkologen ikke kan gjøre mer. Dessuten går flere enn før til legen med tilværelsens smerte, den som ikke lindres ved en 20 minutters konsultasjon og utskriving av en resept. I skuffelse søker mange de alternative behandlerne som har bedre tid og større interesse for det hele mennesket.
  • Det er jakten på alternativ kunnskap og utprøving av nye metoder som har brakt menneskeheten framover. Men vi står neppe foran et paradigmeskifte innen medisinen. Det er den etterprøvbare naturvitenskapen som vil bringe oss ny kunnskap om våre arveanlegg og om de basale årsaker til sykdom, og slik skape grunnlag for nye behandlingsmetoder. Derfor er kreftekspertene ved Radiumhospitalet med rette motvillige til å dele knappe forskningsmidler med den alternative medisin.
  • Men det er mye vi ikke vet om samspillet mellom kropp og sinn, om livsstilsfaktorer og kroppens evne til å helbrede seg selv. Legestanden bør derfor møte det alternative medisinske miljøet med et åpent sinn. Legene har noe å lære av de seriøse delene av dette miljøet. Og det er en realitet at når legen melder pass, søker mange pasienter til homøopaten eller håndspåleggeren. Derfor må legen vite mer om hvilken behandling pasientene her tilbys. Når Den norske lægeforening så kategorisk avviser å innføre offentlig autorisasjon for alternative behandlere og et samarbeid med deres organisasjoner, handler det mye om penger.
  • Autorisasjon er samfunnets kvalitetsstempel. Med dette stempelet stiller den alternative medisin sterkere i konkurransen om forskningsmidler, helsebevilgninger og trygdepenger. Konkurransen om de offentlige helseressurser er hard nok fra før. Det vet blant andre kreftpasienter i strålingskø. Derfor kommer nok helseminister Dagfinn Høybråten til å betenke seg for å autorisere homøopater eller andre alternative behandlere. Den form for helbredelse som Kristelig Folkeparti bekjenner seg til, er uansett gratis for pasienten.