Når loven blir anmodning

Er det i det hele tatt noen som helst mening i et lovverk der en ikke risikerer konsekvenser ved lovbrudd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mange tror at offentlig myndighetsutøvelse skal være i samsvar med lover og regler. Jeg gikk lenge i den samme villfarelsen; en har jo hørt om legalitetsprinsippet.

Som far til ei kjekk jente med utviklingshemning er jeg aktivt engasjert i arbeidet for denne gruppen. I denne sammenhengen er jeg blitt kjent med både rettighetslover og forvaltningen av disse.

Rettighetslovene ser fine ut, men forvaltningen er verre. I 2005 var det nasjonalt tilsyn med bruk av makt og tvang overfor psykisk utviklingshemmede. Resultatet viste lovbrudd i tre av fire kommuner. Direktør Lars E. Hanssen i Helsetilsynet var bekymret over situasjonen. Tilsynet ble gjentatt i 2006, men da i kommuner som ikke hadde vedtak om bruk av makt og tvang. Resultatet avdekket igjen ulovligheter i tre av fire kommuner. Direktøren i helsetilsynet var som vanlig bekymret over situasjonen. Det kan han trygt fortsette med.

Olav M. Linaker, Børge Holden og J.P. Gitlesen, Anne Marit Bygdnes og A. Kristiansen har alle undersøkt bruken av psykiatrisk medisin. Resultatene samsvarer godt. Rundt 40% av voksne med utviklingshemning gis medisiner mot psykiske lidelser. Få har psykiatriske diagnoser, færre får medisineringen evaluert. Likevel får mange gammeldags og kraftige antipsykotiske medisin. Da NFU Bergen lokallag skrev brev om disse forholdene til Helsetilsynet, så ble de bekymret over svaret. Helsetilsynet viste til helsepersonell sin plikt til å opptre forvarlig, og de forventet at virksomhetene iverksatte nødvendige tiltak hvis systemet sviktet. Helsetilsynet i Hordaland syntes ikke å være bekymret.

I år ble det endelig nasjonalt tilsyn med spesialundervisningen. I 90% av kommunene fant en avvik fra lovverket. Resultatet er i samsvar med tidligere tilsynsrapporter. Avvikene er gjengangere. Rogaland fylkeskommune har fått samme avvik påtalt hver gang, uten at det har endret situasjonen. Denne tredje gangen gjelder det! Jeg har tro på bedring i Rogaland. Politikerne har endelig tatt tak. I Hedmark er det verre. Her er det vanskelig å få enkeltvedtak om spesialundervisning. Jeg har hjulpet foreldre med å kreve enkeltvedtak for en elev i tre måneder nå, uten resultat. Rektor er åpenbart ukjent med opplæringsloven, men desto mer velkjent med tidligere praksis der på skolen. Å endre tradisjoner er ingen enkel oppgave.

Tilsynsorganet har sanksjonsmuligheter på de fleste områdene. Branntilsynet og Arbeidstilsynet kan gi bøter. Innen barnevern, diskriminering og bygningslovgivning har en også muligheter for økonomiske sanksjoner. Hvorfor skal en fritt kunne bryte lovverket når det gjelder personer med utviklingshemning? En møter ofte argumentet om kommunalt selvstyre. Min erfaring er at lokalpolitikerne har svært lite kjennskap til utviklingshemmede, deres muligheter og behov. Forvaltningen har fritt spillerom og rådmannens innstilling blir stort sett vedtatt uten debatt.

Er det i det hele tatt noen som helst mening i et lovverk der en ikke risikerer konsekvenser ved lovbrudd? Slik det er nå, er loven i bestefall en svak anmodning.