ET EVIG SAVN: I dag presenteres obduksjonsrapporten for 18 år gamle Andreas Edvardsen, som mistet livet på Utøya. Foreldrene hans, Vidar og Heidi Edvardsen, forteller om et savn som aldri forsvinner. -  Dager har blitt til uker, og uker har blitt til måneder, men mindre vondt blir det ikke. Savnet blir større jo lengre tid det går, sier Heidi. Foto: Privat
ET EVIG SAVN: I dag presenteres obduksjonsrapporten for 18 år gamle Andreas Edvardsen, som mistet livet på Utøya. Foreldrene hans, Vidar og Heidi Edvardsen, forteller om et savn som aldri forsvinner. - Dager har blitt til uker, og uker har blitt til måneder, men mindre vondt blir det ikke. Savnet blir større jo lengre tid det går, sier Heidi. Foto: PrivatVis mer

- Når man gjennomgår de som egentlig er hovedpersonene i saken, er det stille

Foreldrene til Andreas Edvardsen (18) er usikre på om alle forstår brutaliteten i hva som skjedde med sønnen og de 76 andre terrorofrene den 22. juli.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Akkurat nå presenteres obduksjonsrapporten for 18 år gamle Andreas Edvardsen i Oslo Tingrett. Andreas ble skutt tre ganger på Utøya, og døde sammen med ni andre ungdommer på Kjærlighetsstien.

Foreldrene til Andreas, Heidi og Vidar Edvardsen, er i tingretten. Det er første gang de sitter ansikt til ansikt med sønnens drapsmann. De har gruet seg til dette, men mener det er en nødvendighet i prossessen med å forstå hva som skjedde med 18-åringen deres.

- Vidar trenger de grove linjene, mens jeg må ha alle detaljene, helheten, forklarer Heidi.

- Nå er det stille De har fulgt en del av rettsssaken fra Fredrikstad Tingrett, ikke langt fra hjembyen Sarpsborg, og sier de så langt opplever den som verdig.

- Det har ikke blitt det sirkuset vi frykta, sier Vidar.

De synes Anders Behring Breivik får mye fokus - både i retten og mediene, og sier de har forståelse for at det er slik.

- Men det jeg ikke forstår er hvorfor det er greit å kringkaste hans forklaring, mens det nå denne uka, når man går gjennom alle de som egentlig er hovedpersonene i denne saken, er det stille, sier Heidi.

En av grunnene til at hun og Vidar flere ganger har sagt ja til å stille opp i intervjuer, er nettopp for sette fokus på de 77 hovedpersonene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

GJERNINGSMANNENS MOTPOL: Ekteparet Heidi og Vidar Edvardsen mistet sønnen sin, Andreas (18) på Utøya. De forteller om sønnen i media blant annet fordi de mener ofrene fortjener langt mer oppmerksomhet enn Breivik. - Vi vil gi saken et ansikt, og samtidig være en motpol til drapsmannen, sier Heidi. Foto: Sveinung U. Ystad, Dagbladet
GJERNINGSMANNENS MOTPOL: Ekteparet Heidi og Vidar Edvardsen mistet sønnen sin, Andreas (18) på Utøya. De forteller om sønnen i media blant annet fordi de mener ofrene fortjener langt mer oppmerksomhet enn Breivik. - Vi vil gi saken et ansikt, og samtidig være en motpol til drapsmannen, sier Heidi. Foto: Sveinung U. Ystad, Dagbladet Vis mer

- Vi vil gi saken et ansikt, og samtidig være en motpol til drapsmannen, sier Heidi, og fortsetter:

- Jeg er ikke sikker på om alle forstår brutaliteten i hva som faktisk skjedde. Og kanskje kunne det synket dypere inn hos alle som ikke er like direkte berørt som oss, om det var mer fokus på hva som skjedde med ofrene.

- En eneste lang begravelse Over ni måneder etter at sønnen deres ble revet fra dem, er sorgen og savnet like stort. Heidi tørker en tåre når hun forteller om Andreas, om hvordan han var som sønn, som bror, som venn, som russ, som håndballspiller, musikkinteressert og som politisk aktiv.

- Han var en gutt med mange og dype tanker og vi ble stadig overrasket over hvor reflektert og kunnskapsrik han var. Vennene hans sier han var en gutt det var lett å betro seg til, men som krevde lite tilbake, forteller foreldrene.

Etter at han døde, har flere av vennene til Andreas vært på besøk hos Vidar og Heidi. Ei nær venninne av ham har dessuten laget en film om ham, som Dagbladet har fått tillatelse til å viderebringe.

- Dager har blitt til uker, og uker har blitt til måneder, men mindre vondt blir det ikke. Savnet blir større jo lengre tid det går, sier Heidi.

Gjennom kommunen har ekteparet fått tilbud om psykisk helsehjelp i ett år.

- Ett år for oss er ikke lang tid. Vi føler vi ikke er ferdige med begravelsen hans ennå, at dette har vært en eneste lang begravelse. Når rapporten fra 22. juli-kommisjonen kommer, kan vi kanskje begynne å gå litt videre. Men nå er vi i det hele tida, og kan ikke styre det selv.

- Levendegjør ofrene I rettssal 250 i Oslo Tingrett, sitter nå et ektepar og ser sin sønns drapsmann for første gang. De føler ingenting for ham. Han er ikke hovedpersonen.

HAR GRUDD SEG: Heidi og Vidar Edvardsen fra Sarpsborg har grudd seg til å se sønnens gjerningsmann for første gang. Likevel er det nødvendig for dem i prossessen i å forstå hva som skjedde med Andreas.  Foto: Sveinung U. Ystad, Dagbladet
HAR GRUDD SEG: Heidi og Vidar Edvardsen fra Sarpsborg har grudd seg til å se sønnens gjerningsmann for første gang. Likevel er det nødvendig for dem i prossessen i å forstå hva som skjedde med Andreas. Foto: Sveinung U. Ystad, Dagbladet Vis mer

Bistandsadvokaten til familien leser opp en tekst om Andreas. På en storskjerm vises det et bilde av ham.

Det er en verdig måte å avslutte presentasjonen av obduksjonsrapportene på, mener foreldrene.

- Det er sterkt. Det gir et bilde av menneskene som har gått bort, og er med på å levendegjøre dem litt igjen, sier Heidi.