Dette var før Bill Gates hadde tjent sin første milliard og programutviklerne forbannet det stadig krasjende Windows som et tungt, tregt og uelegant operativsystem. Det var på en tid da en diger harddisk ikke ville hatt plass til dagens Windows98. Selv datidas raskeste modem slipper ikke inn på dagens datamotorvei. Det var datamaskinens juraperiode.

• Men den politimannen og de andre SysOp-ene på BBS-ene var atomene i den kritiske masse som utløste The Big Bang i cyberspace. De satte i gang den ekspansjonen på nettet som cyberologene nå tror kommer til å fortsette til evig tid. De fortjener en fotnote i historien om hvordan arbeids- og sosialt liv utviklet seg i Norge og resten av den såkalt industrialiserte verden mot slutten av det andre årtusen.
• En fjerdedel av alle nordmenn har nå tilgang til nettet. 70 millioner amerikanere kan surfe, og nå kommer sosiologer og psykologer på banen for å sjekke hvordan vi lever og trives på nettet. Aller først kommer en liten undersøkelse fra Carnegie Mellon-universitetet, der 93 familier i Pittsburgh fikk datamaskiner og ble sluppet løs i det virtuelle i tre år. Datamaskiner og nettabonnementer ble betalt av leverandører av utstyr og tjenester som håpet på en tilbakemelding om at nettsurferne ble kreative, harmoniske og ualminnelig lykkelige.
• I stedet fant forskerne at nettet muligens allerede er det miljø som Axel Jensen skapte for automasjonspensjonisten Epp i boka som kom i 1965 og som Jensen forsiktig hadde plassert i andre halvdel av neste århundre.
• Forskerne som skulle beskrive lykken på nettet, fant at surferne følte seg mer ensomme og trakk seg sosialt mer tilbake. De fikk depressive reaksjoner og redusert sosial kontaktflate av lange opphold i cyberspace.
• Utvidelsen av cyberspace går ikke jevnt og trutt. Den akselererer. Datamaskinene dukker opp overalt. Ungene kaster seg over tastaturet uten sperrer og har altså alle muligheter til et langt liv med depressive reaksjoner. Eller kanskje disse funnene bare gjelder for den første generasjonen i nettenes urtid fordi fossilene fremdeles husker hvordan det var å ferdes i en verden befolket av dinosaurer og mammuter?
• Vi får se. En ny merkedag i cyberspace står for døra. Den 12. oktober i år kommer digital-TV til Norge. Det er en lansering som Kulturdepartementets politiske ledelse foreløpig har vist liten interesse. Da kan sofapotetene leie seg en boks og sende infrarødt fra sofakroken. Ved hjelp av et superenkelt brukergrensesnitt basert på «Fram-Tilbake-Stopp»-prinsippet kan poteten velge mellom TV-programmene, alle kanalene og tilleggstjenestene der det kan handles varer og hentes informasjon.
• Epp kan da velge å bli hjemme for godt og minnes naboen Lem som bygde munnspill av sammenlimte iskrempinner og danset for gullfisken Birr.

Jensen beskriver Epps liv som tomt for alt innhold, uten at han opplever det slik selv. Isolert på sin hybel nummer 1411 sitter han og motstår alle muligheter til fortrolighet og nærhet med andre. Han kan ikke fordra fysisk kontakt.