Når pipa sprekker

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er hyppigere husbrann i Norge enn i noe annet land, og det er naturlig at både huseiere, forsikringsselskaper og myndigheter er opptatt av dette. Dagbladets reportasjer om sprekkdannelser i visse typer murpiper har derfor vakt stor oppmerksomhet og stort engasjement hos våre lesere. En rekke mennesker har henvendt seg til redaksjonen og fortalt om sine erfaringer og sin kamp både mot entreprenører og myndigheter. Det gjelder ikke minst en del representanter for de kontrollørene som har et slags førsteansvar for å sikre oss mot brann rundt ildsted og i pipene, feierne. Mange av dem har opplevd at de ikke er blitt tatt på alvor når de har slått alarm.

Dagbladets reportasjer har vist at det har vært sterke interesser involvert i denne saken. En ting er de kommersielle interessene. Men her har også forskningsinstitusjoner vært engasjert, og det er grunn til å spørre om de har gitt svar på de riktige spørsmålene. Har de f.eks. fått med seg de farer som oppstår når kyndige eller ukyndige husbyggere rett og slett monterer feil? I det hele tatt kan det se ut til at fagfolk, myndigheter og forskere har undervurdert følgene av utette piper, sprekkdannelser og monteringsfeil ved pipene.

Stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa tar nå saken opp i en henvendelse til kommunalminister Erna Solberg som er sjef for de myndighetsorganene slike saker sorterer under. Hun vil ha en orientering om hvorfor faglige råd er blitt føyset vekk som irrelevante gjennom mange år, og hun spør også om statsråden kan tenke seg å be om en tilstandsrapport om de mange tusen piper det er snakk om. Hun stusser også over at mange møter i departementet om disse spørsmålene ikke er referert for departementets interne arkiver.

Dette gjelder en sak som angår folks sikkerhet i eget hjem, og må tas på alvor av dem som har ansvar for regelverket og kontroll av at det følges. Det er påfallende at det som er lov i Norge ikke er tillatt i f.eks. Sverige. Det kaller på en forklaring. Når folk tilkjennegir, offentlig, angst for hva som kan skje med deres egne boliger, står vi overfor et problem som myndighetene må ta på større alvor enn det vi får inntrykk av i Dagbladets reportasjer.