Når politikk blir bakgrunnsmusikk

Valgkampen i USA handler om alt annet enn politikk, kommenterer NUPI-forsker Svein Melby.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les også Kerrys Irak-problemer. Valgkamper er ment å handle om politikk og konkurrerende fremtidsvisjoner.

Ganske spesielt skulle dette være tilfelle for et land hvor befolkningen er levende opptatt av egen sikkerhet og som samtidig befinner seg i en krig der man har mistet over 1000 soldater.

Likevel opplever vi en amerikansk presidentvalgkamp der mye av energien benyttes til å grave frem skandalepreget stoff om hva kandidatene foretok seg i sin ungdom for godt over 30 år siden.

Av denne gravingen er det blant annet blitt satt frem påstander om at Kerry skal ha skutt folk i ryggen i Vietnam-krigen, mens unge Bush sniffet kokain og tok seg tjuvperm.

CBS' tabbe

I de siste par ukene har mediebildet også i stigende grad blitt dominert av hvordan fjernsynsselskapet CBS i sin jakt på nye avsløringer har benyttet falske dokumenter omkring presidentens militærtjeneste på begynnelsen av 1970-tallet.

Etter at CBS mandag måtte krype til korset og vedgå sin brøler, er det store spørsmålet nå om den superkjente ankermann for selskapets nyhetsprogram, Dan Rather, vil bli sendt hjem til Texas på førtidspensjon.

Men enda viktigere er spørsmålet om Kerrys valgkamporganisasjon bidro aktivt til å skape denne saken. Skulle det siste være tilfelle, dreier det seg ikke lenger kun om uprofesjonell nyhetsformidling, men om noe som ligner en konspirasjon med sikte på å avgjøre utfallet av et presidentvalg.

I så fall kan man ikke utelukke at dette kan utvikle seg til en sak med Watergate-dimensjoner.

Uansett hvordan CBS-saken utvikler seg må man konstatere at det i en slik atmosfære ikke blir mye «oksygen» tilbake for saksorientert valgkampen.

Så når Kerry denne uken går til frontalangrep på Bush-administrasjonens Irak-politikk og presidenten holder en viktig tale i FN, forblir dette som trivialiteter å regne i forhold til neste episode i dramaet rundt CBS.

Selv om mange sikkert synes det er kostelig å bivåne når mediekjendiser blir stekt i sitt eget fett, kan man ikke unngå å trekke et oppgitt sukk over hvordan sensasjonsjakten nok en gang har presset den seriøse politiske debatten i bakgrunnen i en amerikansk valgkamp.

Fortsatt er det nesten seks uker til valget og i de kommende tre fjernsynsduellene kan Bush og Kerry på nytt plassere politikken i fokus, men nå haster det.

Negativ valgkamp virker

Personangrep og skandalestoff har alltid vært en del av amerikanske valgkamper, og man finner langt sterkere kost enn det som har forekommet i årets oppgjør.

Mange spør seg om hvorfor det er slik, og det enkle og presise svaret er at denne form for valgkamp virker.

Man øker neppe støtten til egen kandidat på denne måten, men man reduserer ofte oppslutningen om motkandidaten. En konsekvens kan være lavere valgdeltakelse, men dette er i mange tilfelle nettopp det man er ute etter, fordi man selv tjener på dårlig fremmøte.

Ikke sjelden er taktikken å presse ned valgdeltakelsen hos velgergrupper som er av kritisk betydning for motkandidatens sjanser. Skulle demokratene eksempelvis finne ting ved Bush som fikk religiøse velgere til å holde seg hjemme kan de fort vinne valget på dette, fordi denne gruppen er en del av presidentens kjernetropper.

Og omvendt, skulle republikanerne få presset ned valgdeltakelsen hos de svarte, kan Bush fort vinne slike vippestater som Florida, Ohio og Pennsylvania, fordi henimot ni av ti svarte velgere tradisjonelt stemmer på demokratenes presidentkandidat.

I årets valgkamp har vi allerede sett at en negativ kampanje rettet mot Kerry har gitt resultater. Ikke bare har oppslutningen om han sunket, men det er flere velgere som nå har et negativt enn positivt inntrykk av personen John Kerry. Det var omvendt for bare noen få uker siden.

Det skulle bli annerledes

Innslaget av negativ valgkamp skulle imidlertid bli mindre i år enn tidligere. Nye lover når det gjelder valgkampfinansieringen skulle redusere den ukontrollerte pengestrømmen inn i politikken. 11. september og Irak-krigen skulle vise hvilket alvor som omgav årets presidentvalg.

Men likevel skjer det samme på nytt. En av årsakene er faktisk at pengene i amerikansk politikk har tatt nye veier. Mens store dollarmengder av såkalte «soft money» før ble kanalisert gjennom partiene, går pengene som en direkte følge av de nye lovene i stedet til private - ofte såkalte 527 grupper- som opererer med basis i smutthull i skattelovgivningen.

Disse gruppene kan ikke være knyttet til noen bestemt politiker, hvilket forhindrer dem fra å drive positiv argumentasjon for en kandidat. Derimot kan de fritt angripe en kandidat, hvilket de da også har gjort til gangs.

Blant annet har den styrtrike George Soros pøst inn enorme summer i grupper som helt siden i vinter har angrepet personen Bush med svært så tøff språkbruk. Med andre ord har de vedtatte lovene bidratt til både å svekke partiene og til å øke innslaget av negativ valgkamp.

Polarisering

De krasse personangrepene er også i stor grad et direkte resultat av den politiske polarisering som har skjedd i USA de par siste tiårene.

George W. Bush hevdet i 2000 at han skulle endre den ampre tonen i amerikansk politikk. I stedet har han selv blitt den mest splittende politiske figur siden Richard Nixon.

Hos det store flertall av demokrater er Bush et hatobjekt, mens han nærmest er helgenforklart av de verdikonservative i eget parti. Alt dette gjør at valgkampen lett får et betydelig innslag av negativ personfokusering.

Det trekker også i samme retning når Kerry satser på å fremstå som anti-Bush-kandidaten fremfor som eksponent for en politisk fremtidsvisjon.

MER ENN POLITIKK:</B> Amerikanske valgkamp er mer enn bare politikk. Litt sirkus og mange anklager er naturlige ingredienser.
TV-REKLAME:</B> Slik ser blant annet en reklame mot Bush ut på amerikanske TV. Kampanjen er støttet av John Kerry.