Når regnskogen kuttes, blir det mindre snø til jul

Verdens regnskoger har lidd lenge. Nå kan klimakampen redde dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SUMATRA (Dagbladet.no): Hvert sekund ødelegges det regnskog tilsvarende en fotballbane. Sammen med menneskene som bor der, forsvinner både sjeldne og ukjente arter.

I tillegg til å rasere verdens biologiske mangfold står avskoging og brenning av regnskog for 20 prosent av verdens klimautslipp, mener FNs klimapanel . De siste årenes frykt for varige klimaendringer har gjort minst én mann til forsiktig optimist.

- Dette viser at regnskogen og menneskers utvikling i verden for øvrig henger sammen, og at vi må handle raskt, sier leder i Regnskogsfondet Lars Løvold til Dagbladet.no.

Blir dopapir

Siden han drev feltstudier i Amazonas på 80-tallet, har han vært brennende engasjert i kampen for å bevare regnskogen. I den samme perioden har enorme mengder regnskogstømmer endt opp som dopapir eller hagemøbler i Vesten. I mange tilfeller brennes bare trærne. Ofte ligger verdiene i å utnytte jorda til landbruk eller plantasjer.

I 1989 fikk popartisten Stings verdensturne med Kayapo-indianerlederen Raoni fra Amazonas stor internasjonal oppmerksomhet, men de siste årene har likevel kampen for verdens regnskoger levd i skyggen av frykten for klimaendringer.

De signalene vi ser i dag, som stadig flere orkaner, økt is- og snøsmelting i arktiske strøk og verdenshavenes stigende temperaturer, er forsmaken på det som er i vente, ifølge forskerne i FNs klimapanel.

Regnskogen: 60 milliarder
Prisen for å redde verdens regnskog er ifølge den britiske økonomen Nicholas Stern i overkant av 60 milliarder norske kroner.

MINDRE REGNSKOG – MINDRE SNØ: Fra nyttårsaften til ny julefeiring legges hvert år et område med regnskog som tilsvarer nesten en tredjedel av Norge, øde. Samtidig blir det mindre og mindre snø og isbreer smelter.

Til høyre er isbreen Waggonway i Magdalenefjorden på Svalbard. En av mange isbreer truet av global oppvarming. Foto: Dado Galdieri/AP og Erik Johansen/SCANPIX
MINDRE REGNSKOG – MINDRE SNØ: Fra nyttårsaften til ny julefeiring legges hvert år et område med regnskog som tilsvarer nesten en tredjedel av Norge, øde. Samtidig blir det mindre og mindre snø og isbreer smelter. Til høyre er isbreen Waggonway i Magdalenefjorden på Svalbard. En av mange isbreer truet av global oppvarming. Foto: Dado Galdieri/AP og Erik Johansen/SCANPIX Vis mer

Sterns rapport om økonomi og klimaendringer.

I mange statsledere og lobbyisters øyne er ikke 60 milliarder mye penger, tatt i betraktning at de kan redusere verdens samlede klimautslipp med en femtedel.

- Å redde regnskogen vil gi enorme klimagasskutt. I tillegg kan arbeidet starte nå, vi behøver ikke vente til den nye Kyotoprotokollen er ferdig framforhandlet i 2009, sier Løvold.

Månelanding: 10 milliarder

Når store reduksjoner i avskogingen koster relativt lite, er dette spennende for politikere som skal ha med resultater hjem til velgerne sine etter klimatoppmøtet på Bali i Indonesia, som starter 3. desember. Det er levert i flere forslag til både internasjonale fond og mer direkte «regnskogsbistand».

- Alle regnskogstater ønsker hjelp fra den rike verden til å få på plass en kompensasjonsordning for å stoppe hogsten, sier Løvold.

Hjemme i Norge koster regjeringens mye omtalte «månelanding», å deponere CO2-utslippene fra varmekraftverket Mongstad, rundt 10 milliarder kroner i gasskraftverkets levetid.

Dette vil til sammenlikning hindre en økning av norske utslipp med rundt 2,5 prosent fra det nystartede gasskraftverket.

Regnskog tilbake på kartet

Resultatene fra møtet vil vise om forskerne som fikk Nobels fredspris sammen med tidligere visepresident i USA og miljøforkjemper Al Gore, blir lyttet til av verdens politiske lederskap.

Blant disse finner vi blant andre vertsnasjonen Indonesia , Bolivia, Brasil og flere afrikanske land.

Solheim vil gjøre et forsøk

- Vi vil se hvordan man politisk kan få inn arbeidet mot avskoging i Kyotoprotokollen, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Dagbladet.no da han ble enig med Brasils miljøvernminister Marina Silva om å støtte landets kamp for å bevare regnskogen med 130 millioner kroner 30. oktober.

BEKYMRET: - Vi må handle raskt, sier Regnskogfondets leder Lars Løvold.
BLIR PLANKER OG DOPAPIR: Regnskogen har lenge blitt omgjort til planker, møbler og dopapir. Nå kan det bli slutt, om Regnskogsfondet får det som de vil.