Når Restad analyserer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I går måtte statsminister Kjell Magne Bondevik være ryddegutt for finansminister Gudmund Restad, som sendte en lissepasning til opposisjonen med sine knudrete uttalelser om rentenivået neste år. Verken Thorbjørn Jagland eller Jens Stoltenberg lot seg be to ganger. Med full tyngde gikk de rett på både mann og ball.
  • Men Gudmund Restad har bare seg selv å takke, selv om statsministeren sukket at opposisjonens tolkninger var unødige og uvennlige. Til tross for Bondeviks innsats for sin statsråd, viser utskriftene av det Restad faktisk sa i Stortinget i går, helt klart at finansministeren varslet et gjennomsnittlig høyere rentenivå neste år enn i år.
  • Det varslet ligger ganske langt fra regjeringens budskap i nasjonalbudsjettet. Følgelig måtte statsministeren bruke nesten hele sin pressekonferanse på ulike varianter av høytlesing fra stortingsmelding nummer én, ledsaget av formaninger til journalistene om at vi i dette spørsmålet måtte være ytterst presise og gjengi det han sier nøyaktig og riktig. Noe annet kan få økonomiske konsekvenser, føyde han til. I nasjonalbudsjettet står det at regjeringen tror kronekursen vil vende tilbake til utgangsleiet ved årsskiftet, og at renten deretter vil normalisere seg relativt raskt. Men Bondevik binder seg verken til prosent, måned eller nivå i forhold til renten ellers i Europa, ut over at den ikke skal avvike vesentlig. Restad sa at «Det er overoptimistisk hvis man skulle tro at renten kan komme ned til utgangsleiet allerede ved årsskiftet. Det vil gå mye lengre tid, og derfor vil man gjennom hele 1999 selvfølgelig i gjennomsnitt ha et høyere rentenivå enn man hadde i 1998.»
  • Sine formaninger om presis gjengivelse burde altså Bondevik rette til sin finansminister. Selv om hele den øvrige verden tviler, må finansministeren uttale seg klart og stå fast på forutsetningene han har lagt til grunn for budsjettet. I går sto Restad til stryk på begge punktene.