Når sablene kvesses

Det er på tide at norske foreldre blir enda flinkere til å skille seg, mener Trude Ringheim.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skilte foreldre krangler om hvem som skal ha barna i jula, men kjekler om hvem som skal slippe å ha ungene om sommeren. Enkelte saboterer bevisst ekspartnerens ferieplaner for å hevne seg.

Om lag halvparten av alle samliv ender som kjent i brudd. I enkelte klasserom har halvpartene av elevene skilte foreldre. 11|192 barn opplevde skilsmisse i 2005. 187|836 barn bor med en av foreldrene sine. En god del av disse frarøves kontakten med den ene av foreldrene sine, oftest far. Det er en skam. Det er trist. Rundt ti prosent av skilsmissene er langvarige kriger. Tall fra Lovdata har vist sterk økning i rettstvister om barnefordeling. Enkelte domstoler har trolig opptil 30 prosents økning i barnefordelingssaker. Skilte foreldre må skjerpe seg. Skilte foreldre må få hjelp.

FORELDRENE TIL jenta krangler i retten om hvor hun skal bo, på fjerde året. Hun lever i en krigssone. Jenta presses og manipuleres. Jenta får aldri ro. Det emosjonelle presset denne jenta opplever er psykisk terror. Ikke skilsmissen, men foreldrenes håndtering av skilsmissen er et overgrep mot jenta. Flere advokater jeg har vært i kontakt med, forteller om sunne barn som blir syke. De slutter å snakke, slutter å le. De får atferdsproblemer, konsentrasjonsvansker og begynner med selvskading. Det er sjelden forskning er så entydig: Ingenting er så ødeleggende for skilsmissebarnet som langvarig høyt konfliktnivå. Men ekspartnere styres av hevn, grådighet og selvmedlidenhet. Normale, ressurssterke foreldre blir rett og slett gærne. Noen bedriver et skittent spill. I de styggeste tilfellene påberopes vold, rus eller incest uten at det er tilfelle.

DOMSTOLENE ble våren 2004, pålagt å oppnå flere forlik. Foreldrene har mulighet til flere rettsmøter, i forsøk på å unngå en hovedforhandling der partene stiller med vitner som forteller hvor forferdelig den andre forelderen er. På rettsmøtene stiller sakkyndig psykolog sammen med dommeren. Det er positivt at retten mekler aktivt. Altfor mange foreldrekriger blir værende i rettsapparatet i årevis mens barna lider.

Noen advokater innvender at forlik kan presses fram for enhver pris. I tunge konflikter som kan inneholde mishandling eller omsorgssvikt, kan selvsagt en rettssak være nødvendig, for å få alle fakta på bordet. En annen kritikk er at forlikene ikke blir solide nok. Dette vil vi vite mer om når psykolog Katrin Koch, på oppdrag av Barne- og familiedepartementet, har forsket på den nye praksisen.

FOR DE FLESTE er forlik utvilsomt den beste løsningen. Men bør ikke løsningene komme før? Advokat Mariann Næss i advokatfirmaet Jareld AS mener for mange saker havner i retten. Det er heller ingen hemmelighet at enkelte advokater opererer som hærførere for sine klienter. Næss mener at prosessen bør flyttes fra domstolene til meklingen på familievernkontorene. Mer kompetanse må bygges opp. Fagteam med dyktige sakkyndige bør kobles inn. Kvaliteten på meklingen på ulike kontorer, er svært variabel. Noen meklere er redde for ubehagelige konflikter under meklingen.

Satsing på familievernkontorene er lovet. Men flere kontorer har mistet stillinger. Kontorene må styrkes. Det er nok å gjøre.

NESTEN ALLE foreldre har delt foreldreansvar. Da kan ikke den ene flytte med barna til Göteborg uten samtykke. Den som er bostedsforeldre og har den daglige omsorgen, kan ta med seg barna og flytte til Sortland. Den andre kan ikke stoppe det. Dilemmaet er: Skal foreldre nektes ny jobb og ny partner? Skal barna fratas nær kontakt med far eller mor? Barnelovutvalget jobber med saken.

Ifølge advokat Mariann Næss er det mange foreldre som ikke vet at de kan avtale delt bosted, uten at barnet bor nøyaktig like mye begge steder. Slik sikres begge innflytelse.

Retten kan ikke idømme delt bosted. Men retten kan avsi dom på samvær opp til 50 prosent. Barna kan bo hos far 55 prosent av tida og 45 prosent hos mor.

BARNEMINISTER Karita Bekkemellem vil lovfeste delt omsorg. Foreldre likestilles i større grad som omsorgspersoner. Men under ti prosent praktiserer med to hjem for felles barn. Åtte av ti skilsmissebarn bor fast hos mor. Mange mødre påberoper seg såkalt morspresumpsjon: Det er best å være hos mor, uansett. For far er moralen klar: Jo mer far har vært på hjemmebanen fra starten, jo bedre sjanser. Det er verre når far først blir opptatt av likestilling i forhold til barnet, etter bruddet.

Jo flere norske par som skiller seg, jo flinkere blir foreldre. På skoleavslutningene satt mange skilte foreldre side om side. Til høsten må enkelte barn begynne på to skoler fordi de bor to steder. Det er ikke lenger skam å skilles. Bare to av ti skilte foreldre har visstnok dårlig samvittighet. Flere bør ha det.