Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Når skolen ikke passer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I fjor sluttet flere enn 12000 ungdommer i videregående skole uten å ha fullført, viser tall Dagbladet har samlet inn. Og bare 57 prosent av elevene gjør seg ferdig med videregående på normal tid, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det bør være et varsku for våre politikere og skolemyndigheter. Skolen er ikke et sted å være for alle, slik lovverket og intensjonene i Reform 94 legger opp til. Et betydelig mindretall velger å hoppe av. Mange slutter fordi de ikke holder ut kravene og belønningssystemene i dagens skole. Forskning fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (Nifu) viser nemlig at høyt fravær, dårligere karakterer og mistrivsel på ungdomsskolen kjennetegner mange av dem som dropper ut av videregående.

Alle har nå rett til tre års videregående utdanning. Men mange føler også retten som en plikt, ettersom videregående skole er bunnplanken i nesten all yrkesutdanning og fagopplæring. Arbeidsmarkedet har ikke lenger behov for ufaglærte i samme grad som tidligere. Det er færre muligheter for ungdom som av ulike årsaker ønsker kortere skolegang. Mens gårsdagens samfunn bød på store muligheter for arbeid, personlig vekst og modning utenfor skolestua, gjør dagens samfunn dette i atskillig mindre grad. Nå skal alle, ideelt sett, gjennom minst 13 års skolegang, før de kan gjøre seg forhåpninger om en studie- eller arbeidsplass.

Retten til tre års videregående skolegang er et betydelig framskritt. Ingen ønsker seg tilbake til den tida da mange ble stengt ute fra denne muligheten fordi de hadde for dårlige karakterer. Nå er paradokset at et ikke ubetydelig mindretall føler seg stengt inne i et skolesystem som ikke er tilpasset dem. Det er et problem politikerne må ta på alvor. Skolen må utformes slik at elever med ulike forutsetninger og interesser føler at de har noe der å gjøre. I dag oppleves videregående skole for mange som en gedigen skuffelse, hvor belønningen er å bli rangert nederst på karakterskalaen etter år med slit og ydmykelser.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media