Når skuddene har falt, er det for sent

Skytedramaet ved restaurant Baronen & Baronessen i Oslo forrige helg gir anledning til å rette søkelys mot behovet for forebyggende tiltak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nok en gang har vi opplevd en tragisk skyteepisode i Oslos gater. I avmakten over en skremmende utvikling er det lett å rope etter mer politi i gatene og utvidede ransakingsfullmakter overfor gjengmiljøene. Men skal vi stanse voldsspiralen i våre egne gater, må problemet gripes an på et langt tidligere stadium.

Det finnes ingen unnskyldninger for denne type handlinger. De skyldige skal tas og straffeforfølges. Menneskeverd og likebehandling betyr både å stille krav og å gi like muligheter.

Ser vi på gjerningsmennene bak voldsepisodene forrige helg, finner vi at det er innvandrerungdom fra ikke-vestlige land. Denne gruppen av barn og unge utsettes i dagens norske samfunn for spesielle utfordringer, både sosialt og økonomisk. De lever i familier med dårligere levekår enn gjennomsnittet. Mange møter fordommer, rasisme og fremmedfrykt. Daglige avvisninger er smertefullt og kan føre til aggresjon og selvforakt. Det bor i dag om lag 20000 barn i Oslo med ikke-vestlig bakgrunn.

Skytevåpen

Samtidig anslår Justisdepartementet at det finnes om lag 1,7 millioner skytevåpen på private hender i landet vårt. Det betyr at det finnes minst ett våpen for hver 3. innbygger i Norge. Ifølge en rapport utgitt av Den internasjonale Røde Kors-komiteen i 1999 overgås Norge bare av Finland og USA når det gjelder tilgjengelighet på håndvåpen. I tillegg viser rapporten, ikke overraskende, at det er en klar sammenheng mellom antall våpen og antall våpenrelaterte skader i et samfunn.

Utenkelig

Med såpass store underprivilegerte grupper med enkel tilgang til håndvåpen bør det ikke komme som en stor overraskelse at vi er i ferd med å bevege oss inn i et samfunn som for få år siden ville vært utenkelig i Norge. En utvidet ransakingsfullmakt kan kanskje bremse denne utviklingen, men skal vi snu tendensen, er det nødvendig å sette inn langsiktige tiltak for å styrke levevilkårene både for innvandrerbarn og andre barn som faller under fattigdomsgrensen, samt å styrke integreringen av innvandrerbarna. Det norske samfunnet kan ikke akseptere at mange av våre egne barn faller utenfor!

Avgjørende

Samtidig er det helt avgjørende at vi får en bedre kontroll over våpenutbredelsen i samfunnet. Det er i dag ingen som har en fullstendig oversikt over våpnene i Norge. Det betyr at det er store mengder uregistrerte våpen i omløp, våpen som i sin tur, gjennom f.eks. tyverier, finner veien inn i de kriminelle miljøene. I de gale hender, på det gale tidspunktet, har skytevåpen dessverre en tendens til å gjøre mindre uoverensstemmelser til store tragedier, slik vi så på et utested i Oslo sist helg.

Register

Allerede i mars 1998 vedtok Odelstinget at det skulle opprettes et nasjonalt, databasert våpenregister for å få våpnene i Norge under kontroll. Samtidig med opprettelsen av registeret gikk Odelstinget inn for å åpne for et generelt amnesti for innlevering av våpen, slik at de som i dag sitter med uregistrerte våpen, kan kvitte seg med dem uten å risikere straffeforfølgelse. På denne måten vil tilførselen av våpen til de kriminelle miljøene sterkt begrenses. Til tross for at vedtaket ligger over tre år tilbake i tid, er amnestiet ennå ikke gjennomført og registeret ennå ikke etablert. Det er nå på høy tid at det skjer!

Men viktigst av alt er det at vi som medmennesker, som arbeidsgivere og som politikere sørger for at alle får plass og alle får ta del i velferdsutviklingen i samfunnet. Når skuddene har falt, er det for sent.